Hans Gulbranson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Gulbranson
Hans Gulbranson malt av Christian Olsen.
Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum
Født6. des. 1787Rediger på Wikidata
Modum
Død17. juli 1868Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseKjøpmann, forretningsdrivende, disponent, partner Rediger på Wikidata
BarnCarl August Gulbranson
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[1]
Medlem avDet Norske Selskab (1848–)[2]

Hans Gulbranson (født 6. desember 1787 i Modum, død 17. juli 1868) var en norsk grosserer, skipsreder, investor, forretningsmann og skogeier.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans Gulbranson var bondesønn født i små kår på gården Øderud i Modum, og startet som visergutt for en kjøpmann i Drammen ved navn Holter. Han ble senere ansatt som handelsbetjent hos kjøpmann Glückstad i Christiania på hjørnet av Karl Johansgate og Kirkegaten, 27, senere med adresse, Karl Johans gate 14. Han arbeidet seg opp til associé og ved Glückstads død i 1818 overtok han forretningen. Han tok borgerskap i Kristiania og opparbeidet seg en av landets største personlige formuer på 1850-tallet. Han ble stamfar for slekten Gulbranson i Christiania.

Gulbransons løkke[rediger | rediger kilde]

I 1832 overtok Gulbranson bygselkontrakten for en 50 måls løkke langs Frognerkilen. Løkken ble i Gulbransons levetid eid av godseieren på Frogner Hovedgård. Den opprinnelige godseieren da Gulbranson tok over bygselkontrakten, Morten Anker, gikk kort etter konkurs, og den nye godseieren Benjamin Wegner var en omgangsvenn av Gulbranson. Løkken bestod av en stor toetasjers bygning med valmet tak, frittliggende, med stor have, samt to sidebygninger. Eiendommen fikk navnet «Nøisomhed», men ble etter hvert kjent som «Gulbransons løkke». På 1800-tallet lå villaen fritt i landskapet uten noen nære naboer og med utsikt over Frognerkilen til Oscarshall. I 1881 kjøpte sønnen, godseier Carl August Gulbranson eiendommen av Frogner Hovedgårds eier for 4 000 speciedaler; nesten hele løkken unntatt hovedhuset ble frasolgt fra slutten av 1800-tallet og ved skiftet i 1911 var bare 4,9 mål tilbake av de opprinnelige 50 dekar; dette var redusert til 3,8 mål i 1930 og ble senere redusert til 1,5 mål.[4]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hans Gulbranson inngikk 5. november 1818 ekteskap med Maren Birgitte Sparre fra Strømsø i Drammen (1796–1828) og med Helene Andersdatter (1799–1855) den 5. april 1833.

Gulbranson sin nest eldste datter, Claudine Birgitte Gulbranson (1823-1852) giftet seg i 1847 seg med ordfører og industrimannen Jørgen Meinich. Yngste datter, Regine Amalie Gulbranson (født 1. januar 1830, død 1. april 1876) giftet seg i 1854 med Høyesterettsdommer, Peter Vogt Ottesen.

Hans Gulbranson er far til godseier Carl August Gulbranson (1831-1910)

Forretninger[rediger | rediger kilde]

Under den store bybrannen i 1858 brant Karl Johans gate 14 (Adressen for gården var den gang Kirkegaten 27), og Gulbranson lot bygge sin nye, flotte og staselige, to-etasjes murgård, som ble ferdig i 1860 (det senere Post- og Telegrafverket)[5]. Bygningen er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan i «louvre stil».

Gulbranson deltok i interessentskapet som stiftet Nydalens Compagnie[6] i 1845. Han var disponent i de første 13 årene etter at Compagniet kom i drift i 1847. Gulbranson var formann i styret fra etableringen av selskapet og frem til sin død i 1868.[7]

Hans Gulbranson satt som representant i Christiania kommunestyre i årene 1842-1865. I årene 1843-1848 var han medlem av formannskapet.[8]

I 1844 ble han oppnevnt av formannskapet i Christiania som medlem av kommisjonen i Christiania Opfostringshus[9], Vaisenhuskommisjonen[10]

Gulbranson var del av Den kongelige Jernbanekommisjonen, som ble nedsatt i 1845 med mandat i å utrede mulighetene for en etablering av en jernbane, den senere Hovedjernbanen, på strekningen mellom Kristiania og Eidsvoll.

I 1846 ble Hans Gulbranson medlem av Børs-og Handelskomiteen. Han gikk av i 1864 og hadde da sittet i komiteen uavbrutt i 18 år.[11] Gulbranson er malt av Christian Olsen. Maleriet henger i Oslo Børs.

Sammen med Westye Egeberg og Thorvald Meyer dannet Gulbranson Direksjonen for Tømmerhandelen i Christiania i 1846.

I 1847 gikk han inn som en av de største aksjonærer i Christiania Søforsikringsselskab.

I 1848 ble han medlem av Det Norske Selskab.[12]

I 1850 påtok Gulbranson seg oppdraget med å stå for aksjetegningen i Norsk Hoved-Jernbane (NHJ).[13]

Han var med på å stifte Den norske Creditbank [14]og var disponent for banken fra 1857 til 1858. Han satt i styret fra 1857 til sin død i 1868[15].

I 1857 var Hans Gulbranson var blant initiativtagerne til etableringen av Christiania Handelsstands Comittee, der han også var del av komiteens 9 medlemmer. Han ble samme år medlem av komiteens styre.[16]

Hans Gulbranson hadde en av Norges største personlige formuer på slutten av 1850-tallet. Etter Gulbransons død i 1868 ble penger, eiendom og virksomheter fordelt mellom arvingene.[17][18]

Død[rediger | rediger kilde]

Hans Gulbranson ligger gravlagt på den østre delen av Vår Frelsers gravlund.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 29. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ side(r) 14, urn.nb.no, besøkt 8. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Oslo bymuseum : fra dets samlinger. 6 - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. juni 2020. 
  4. ^ Skarpsno. Skarpsno vel. 1998. 
  5. ^ Geir Tandberg Steigan (2002). «Watt gården». Kilder: Kristiania i Sentrum Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Oslo byleksikon 1938. Besøkt 9.5.2019. «Denne bygningen fikk i 1866 adressen Karl Johans gate14, og tjente som bolig for familien Gulbranson og flere leieboere.» 
  6. ^ «Norsk Industri». A.M.Hanches Forlag. 1897. Besøkt 29.5.2019. 
  7. ^ Nydalens Compagnie 100 år: 1845–1945. Thau Reklamebyrå. 1945. s. 47. 
  8. ^ «Christiania kommunebestyrelsesmedlemmer 1837-1887». Morgenbladet: Side 1. 15. januar 1887 – via Nasjonalbiblioteket. «Hans Gulbranson....» 
  9. ^ Berle, J.K (1928). «Styret». Christiania Opfostringshus gjennom 150 år. Oslo: Oppfostringshuskommisjonen/J.W.Cappelen. s. Av borgelige medlemmer kjenner vi fra forrige århundreskiftet. «...møter vi en rekke kjente forretningsmenn - og av betydning for trykkerivirksomheten, fremtredende representanter for sakkunnskap...» 
  10. ^ «Christiania den 8. januar». Morgenbladet. 9. januar 1845. s. side 3. «Medlem kjøbmand Gulbranson» 
  11. ^ Eivind Thon, Reidar Due (1919). Christiania Børs 1819-1919. Christiania: Børs og Handelskomiteeen. s. 71/79. «De øvrige medlemmer av den første Børs-og Handelskomitee» 
  12. ^ Norske selskab: medlemmer 1818–1878. Oslo. 1938. s. 14. 
  13. ^ Gulbranson, Hans (13. september 1850). «Innbydelse til aktietegning på Jernbaneanlegg». Morgenbladet. s. 3. «I Christiania er den subskripsjonsinnbydelse nedlagt hos hr. Gulbranson.» 
  14. ^ Riege, Jacob (1924). Kristiania forretningsstand 300 år. Kristiania: As Helge Erichsens forlag. s. 190. 
  15. ^ «Den norske Kreditbank». Morgenbladet: 3. 20.9.1868. «"Valg på 2de nye direktører istedenfor grosserer Hans Gulbranson,» 
  16. ^ Reidar Due (1903). Kristiania Børs. Kristiania: Børs-og Handelskomiteen. s. 107. 
  17. ^ Seierstedt, Francis. Den gamle bedrift og den nye tid. Oslo: Dreiers forlag, Oslo. s. 26-27. ISBN 82-09-01673-03 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). «De største formuer i Kristiania» 
  18. ^ Gulbranson, Hans (7. august 1865). Den Norske Rikstidende. s. 1, 3. spalte. «En av vort lands rigeste menn hr. grosserer Gulbranson fra Christiania» 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911 side 143 digital utgave
  • Nydalens Compagnie fra Norsk museumsnettverk for industrihistorie
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans_Gulbranson&oldid=23356569»