I.C. Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
I.C. Dahl
I.C. Dahl
I.C. Dahl på et portrett av Carl Christian Vogel von Vogelstein fra 1823
Født 24. februar 1788
Bergen
Død 14. oktober 1857 (69 år)
Dresden
Nasjonalitet Norsk
Felt Kunstmaler
Utdannelse Det Kongelige Danske Kunstakademi
Periode Nasjonalromantikken
Beskyttere Christian Frederik

I.C. Dahl (Johan Christian Clausen Dahl, eller J.C. Dahl) (født 24. februar 1788 i Bergen, død 14. oktober 1857 i Dresden) var en norsk maler. Han regnes som den første norske billedkunstneren som var på et europeisk nivå innen malerkunsten, og som en av grunnleggerne av den nasjonalromantiske kunsten som oppstod i begynnelsen av 1800-tallet.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Dahl ble født i Bergen den 24. februar 1788 som den nest yngste i en stor søskenflokk. Hans far var fisker og fløttmann fra Eivindvik. Han gikk i håndverkerlære hos malermester Johan Georg Müller i Bergen 1803-09, og skulle egentlig bli dekorasjonsmaler. Arbeidet i datidens malerverksted omfattet både grovmaleri som husvegger, og finere malerarbeider som border, ornamenter, prospekter, eller endog dekorasjon av hele rom. Han skal ha blitt regnet som talentfull, og fikk utfordrende oppgaver som portretter og prospekter. Han ble likevel bare hos Müller i 6 måneder etter avlagt svenneprøve. Verkene fra denne perioden (hvor en har registrert 19 malerier som han utførte mellom 1806 og 1811) karakteres i dag som prospekter, med en stil som virker inspirert av Johan Fredrik Leonard Dreier som var i Bergen fra 1800.

Dahl 1834, tegning av Wilhelm Hensel
«Lyshornet ved Bergen» fra 1836
Olje på lerret
41 × 50 cm
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
«Slindebirken, Vinter» 1838.
Ny Carlsberg Glyptotek.
«Bugten ved Napoli set fra en grotte» fra 1821
Olje på lerret
22,2 x 33,4 cm
Thorvaldsens Museum

Hjelpere som klokker Kierumgaard og Lyder Sagen oppfattet den unge Johan som evnerik, og oppmuntret ham, ga ham veiledning og samlet etterhvert inn penger slik at Dahl kunne reise til København i 1811, og studere ved kunstakademiet der. Han oppholdt seg i København 1811-1818, og gjennomførte studiene slik de var lagt opp, med kopiering av andres studier, avtegning av gipsmodeller – og endelig etter levende modell. I denne perioden gjorde han ellers en del landskapsstudier både med blyant og oljefarger.

Han flyttet i 1818 til den saksiske hovedstaden Dresden, hvor han bosatte seg i Elbstrasse 33, i samme hus som venn og kollega Caspar David Friedrich.[1] I løpet av årene i København hadde han tilsynelatende skapt seg et renomé, og han fulgte i 1820-21 den danske prins Christian Frederik på en Italia-reise.

Sommeren 1826 reiste han gjennom Sør-Norge, fra Østlandet via Telemark, Hardangervidda, Voss og Sogn til Bergen. Inntrykket fra reisen var overveldende og ga ham motiver for resten av livet.[2] I Sogn besøkte Dahl gården Kroken med kunstnermesenen Gerhard Munthe d.y.. Der møtte han Thomas Fearnley som ble hans elev.[3] Både Fearnley og Dahl brukte «Slindebirken» som motivet etter denne reisen.[4] Noen år tidligere hadde Johannes Flintoe gjort samme reise og brukt samme motiv. Welhavens dikt «Det fredede Træ» handler også om Slindebjørka.

Dahl gjorde Dresden til sin hjemby, og i 1820 ble han medlem av akademiet, og i 1824 professor ved kunstakademiet i Dresden. Han giftet seg i 1820 med Dorothea Franzisca Friederike Emilie von Block (1801–1827), datter av konservator Heinrich von Block, og ble i byen resten av sitt liv. Som enkemann giftet han seg igjen i 1830 med Amalie von Bassewitz (1794–1830). Han ble begravet på Eliasfriedhof, for i mai 1934 å bli flyttet til Bergen.

I samtidens kunstverden[rediger | rediger kilde]

Thomas Fearnley og Jacob Mathias Calmeyer var elever hos Dahl i Dresden. Dahl hadde også kulturhistoriske interesser. Han var en av initiativtagerne til etableringen av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, vakte interesse for stavkirkene gjennom å utgi plansjeverket Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens (1836–37), og talte for å restaurere Håkonshallen og Nidarosdomen.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Dahl mottok St. Olavs Orden, Vasaordenen og Dannebrogordenen.

Dahls kunst i utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johan Christian Dahl på colnaghi.co.uk
  2. ^ Elseth, Egil (1977): Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie. Oslo: Aschehoug.
  3. ^ NRK fylkesleksikon SF «Kunstnarane i Kroken» lest 9. juni 2013.
  4. ^ SF fylkesarkiv 2002 «Slindebjørka»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]