Gossler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Våpen for baronene av Berenberg-Gossler

Gossler og von Berenberg-Gossler er en hanseatfamilie og adelsslekt fra Hamburg, som i andre halvdel av 1700-tallet ble en av bystatens fremste familier gjennom å bli eiere av Berenberg Bank (fra 1791 formelt Joh. Berenberg, Gossler & Co.) som følge av Johann Hinrich Gosslers ekteskap med Elisabeth Berenberg, det siste medlemmet av den opprinnelig flamske bankierfamilien Berenberg. På 1800- og 1900-tallet var flere slektsmedlemmer medlemmer av Hamburgs senat og Hermann Gossler ble førsteborgermester, dvs. statsoverhode i byrepublikken Hamburg. I følge Richard J. Evans er familien en av Hamburgs «store handelsfamilier».[1] En del av familien ble tildelt navnet Berenberg-Gossler av Hamburgs senat i 1880 og senere utnevnt til baroner i Preussen. Bl.a. øygruppen Gossler Islands i Antarktis er oppkalt etter familien.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mortzenhaus, familiens byresidens, der familien bodde om vinteren, fra 1788

Familien føres tilbake til borgeren og fløyelsveveren Claus Gossler (1630–1713) i Hamburg, skjønt det har blitt spekulert i om familien kan være beslektet med andre personer i Hamburg med samme slektsnavn tilbake til 1300-tallet. Claus Gossler var far til borger og fløyelsvever Jacob Gossler (f. 1666, d. ca. 1732), som igjen var far til borger og bokholder Johann Eibert Gossler (1700–1776), som i 1739 kjøpte embedet som herreskjenk (dvs. seremonimester) for Hamburgs senat for 10 600 mark. Johann Eibert Gossler var gift med Catharina Lucretia Boedecker (1694–1773), datter av kjøpmann og storborger Jürgen Friedrich Boedecker (1685–1729) og datterdatter av storborger og Oberalter i Hamburg Eybert Tiefbrunn (1644–1712).

Frustberg, sommerresidens for Elisabeth Gossler født Berenberg 1793–1822. Bygningen ble oppført for Johann Hinrich Gosslers oldefar, tekstilhandleren Eybert Tiefbrunn og har hans våpen over inngangen
Niendorf, et gods i utkanten av Lübeck eid av familien

Deres sønn Johann Hinrich Gossler (1738–1790) ble gift med Elisabeth Berenberg (1749–1822), som tilhørte den kjente bankierfamilien Berenberg og var eneste arving til Berenberg Bank. Johann Hinrich Gossler ble i 1769 tatt opp som medeier i Berenberg Bank av svigerfaren Johann Berenberg og ble eneeier etter svigerfarens død i 1772. Berenberg Bank ble grunnlagt av Elisabeth Berenbergs familie fra Antwerpen i 1590, familien ble arvelige storborgere i Hamburg i 1684 og familiemedlemmer var medlemmer av Hamburgs senat fra 1735. Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenbergs etterkommere har siden vært medeiere/eiere av Berenberg Bank. De var foreldre til medeier i Berenberg Bank og senator i Hamburg Johann Heinrich Gossler (1772–1842) og besteforeldre til senator og senere førsteborgermester (statsoverhode i byrepublikken) Hermann Gossler. Johann Hinrich Gosslers oldebarn Johann Berenberg Gossler ble i 1880 tildelt etternavnet Berenberg-Gossler av Hamburgs senat, ble i 1888 adlet i Kongeriket Preussen som von Berenberg-Gossler og ble i 1910 utnevnt til friherre (baron). Barontittelen er knyttet til besittelsen av et familiefideikommiss og har derfor ikke alltid blitt arvet av eldste sønn. Adlingen var kontroversiell i familien og i Hamburg, i likhet med andre tilfeller der hanseatfamilier i det strengt republikanske Hamburg lot seg adle av utenlandske stater (særlig Preussen) på slutten av 1800-tallet. Han var bl.a. far til senator i Hamburg og tysk ambassadør i Roma John von Berenberg-Gossler (1866–1943). Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenbergs eldste datter Anna Henriette Gossler (1771–1836) var gift med Ludwig Erdwin Seyler (1758–1836), som ble medeier i Berenberg Bank fra 1788 og bankhusets sjef ved svigerfarens død to år senere. Deres datter Henriette Seyler (1805–75) var gift med den norske industriherren Benjamin Wegner.

Goßlers Park ved Blankeneser Bahnhof i Hamburg er oppkalt etter familien. Øygruppen Gossler Islands i Antarktis ble oppkalt til ære for familien av en ekspedisjon ledet av Eduard Dallmann i 1873/74.

I 1788 kjøpte Johann Hinrich Gossler Mortzenhaus, et av de største paléene i Hamburg, som familien eide til det ble revet i 1886 i forbindelse med byggingen av Speicherstadt.

Våpen[rediger | rediger kilde]

Våpen som ført fra 1832. Det opprinnelige våpenet hadde bare gåsefoten og ble tatt av Johann Hinrich Gossler i 1773.

I 1773 tok Johann Hinrich Gossler dette våpenet: I skjold delt i sølv og rødt en naturlig gåsefot, hjelmklede i rødt og sølv, som hjelmtegn en åpen svart vinge. Fra 1832 førte familien et kvadrert våpen; i første felt delt i sølv og rødt en gåsefot delt i rødt og sølv, i fjerde felt delt i sølv og rødt en sølv gås (heraldisk problematisk), andre og tredje felt gull felt uten figur, som hjelmtegn to åpne sølv vinger.[2] I 1880 fikk en del av familien tildelt navnet Berenberg-Gossler av Hamburgs senat og ble åtte år senere adlet av Preussen under navnet von Berenberg-Gossler, og førte deretter et kløvd skjold med Berenbergfamiliens våpen i første felt og Gosslerfamiliens opprinnelige gåsefot-våpen i andre felt. En sterkt stilisert versjon av dette våpenet er i dag også logo for Berenberg Bank.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Richard J. Evans, "Family and Class in Hamburg," in D. Blackbourn (ed.), The German Bourgeoisie, p. 122, Routledge, 1993
  2. ^ Wappenbuch des Hamburger Senats

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • "Freiherren von Berenberg-Gossler," in Genealogisches Handbuch des Adels, Band 16, Freiherrliche Häuser B II, C. A. Starke Verlag, Limburg (Lahn) 1957
  • Berenberg/Gossler, Neue Deutsche Biographie
  • Percy Ernst Schramm, Neun Generationen: Dreihundert Jahre deutscher Kulturgeschichte im Lichte der Schicksale einer Hamburger Bürgerfamilie (1648–1948). Vol. I and II, Göttingen 1963/64.
  • Percy Ernst Schramm, Kaufleute zu Haus und über See. Hamburgische Zeugnisse des 17., 18. und 19. Jahrhunderts, Hamburg, Hoffmann und Campe, 1949
  • Percy Ernst Schramm, "Kaufleute während Besatzung, Krieg und Belagerung (1806–1815) : der Hamburger Handel in der Franzosenzeit, dargestellt an Hand von Firmen- und Familienpapieren." Tradition: Zeitschrift für Firmengeschichte und Unternehmerbiographie , Vol. 4. Jahrg., No. 1. (Feb 1959), pp. 1–22. http://www.jstor.org/stable/40696638
  • Percy Ernst Schramm, "Hamburger Kaufleute in der 2. Hälfte des 18. Jahrhunderts," in: Tradition. Zeitschrift für Firmengeschichte und Unternehmerbiographie 1957, No 4., pp. 307–332. http://www.jstor.org/stable/40696554
  • Percy Ernst Schramm, Die Vorfahren der Anna Maria Berenberg, geb. Lastrop (1723–61), 1957
  • Hamburgische Biografie-Personenlexikon, Vol. 2, ed. by Franklin Kopitzsch, Dirk Brietzke
  • Joh. Berenberg, Gossler & Co.: Die Geschichte eines deutschen Privatbankhauses, Berenberg Bank, Hamburg 1990
  • Manfred Pohl, Handbook on the History of European Banks, European Association for Banking History, p. 362
  • Arne C. Wasmuth og Torsten A. Reimers, Hanseatische Dynastien. Alte Hamburger Familien öffnen ihre Alben, 2001, ISBN 3434525890