Berenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cornelius Berenberg (1634–1711)

Berenberg var en hanseatisk kjøpmanns- og bankierfamilie i Hamburg og med forgreninger i Livorno og andre europeiske byer. Familien kom fra Brabant i dagens Belgia som protestantiske religionsflyktninger på 1500-tallet og etablerte seg i den nederlandske kjøpmannskolonien i Hamburg, der familien ble svært velstående og ansett fra 1600-tallet. Brødrene Hans og Paul Berenberg etablerte i 1590 det handelshuset som i dag er kjent som Berenberg Bank, og som er verdens nest eldste eksisterende bank. Hamburg hadde gitt de nederlandske kjøpmennene samme rettigheter til å drive handel som Hamburgs eget borgerskap, og familien hadde nederlandsk språk og identitet lenge etter at de slo seg ned i Hamburg. Familien var fra 1684 arvelige storborgere i Hamburg og flere slektsmedlemmer var medlemmer av Hamburgs senat og presidenter for Commerz-Deputation på 1700-tallet. Familien døde ut i mannslinjen i 1822, men har etterkommere gjennom kvinneledd, herunder familien Gossler, som overtok Berenberg Bank og Berenbergfamiliens sosiale posisjon i Hamburg som en av bystatens fremste familier fra slutten av 1700-tallet, og som senere ble adlet med navnet von Berenberg-Gossler.

Historie[rediger | rediger kilde]

Familien stammer opprinnelig fra Bergisches Land i Hertugdømmet Berg. Stamfaren Thillmann Berenberg var født på Groß-Berenberg i 1465, og var tekstilhandler. Den voksende linindustrien i Brabant førte til at sønnen, tekstilhandleren Jan Berenberg (1490–1549), flyttet til Lier i dagens Belgia og ble borger der i 1515. Han var gift med Engele Segers og var far til Paul Berenberg (født 1533 i Lier, død 1623 i Antwerpen), som var tekstilhandler i Antwerpen og ble gift med Anna Kriekart fra Everbroek. De var foreldre til Hans (1561–1626) og Paul Berenberg (1566–1645). De to brødrene var gift med søstrene Anna (1557–1635) and Francina Snellinck (1559–1642), døtre av kjøpmann i Antwerpen Andries Snellinck (1531–1606) og Françoise (Francina) de Rénialme (1539–1610).

Berenbergfamilien gikk over til lutherdommen under reformasjonen. Under åttiårskrigen flyktet familien fra Lier og tok tilflukt i Antwerpen. Da Antwerpen ble inntatt av Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza i 1585 forlot familien byen, i likhet med 60% av byens innbyggere, i frykt for spanske overgrep og tvangskonvertering til katolisismen, og i likhet med mange andre fra De spanske Nederlandene slo flere familiemedlemmer seg ned i bystaten Hamburg.

Hovedkontor for handelshuset Berenberg i perioden 1755–1788

I Hamburg etablerte brødrene Hans og Paul Berenberg i 1590 det handelshuset som i dag er kjent som Berenberg Bank, etter å ha kommet til byen fem år tidligere. Utover på 1600-tallet begynte familien med handelsfinansiering (merchant banking), forsikring og rederivirksomhet, i tillegg til den mer tradisjonelle storhandelen med tekstiler og andre varer. Familien beholdt sin nederlandske identitet til godt inn på 1700-tallet. I 1605 gav Hamburgs regjering de nederlandske kjøpmennene i hovedsak de samme rettighetene som borgerne i Hamburg, og Berenbergfamilien ble derfor først borgere i Hamburg i 1684.

Johann Berenberg (1718–1772)

Hans Berenbergs sønn, Hans Berenberg (1593–1640), var gift med Adelheid Ruhlant (1611–1684), datter av juristen Rütger Ruhlant (1568–1630), som hadde blitt adlet av den tysk-romerske keiseren i 1622, og Catarina de Greve (1582–1655). Deres sønn Cornelius Berenberg (1634–1711) bygget ut handelsforbindelsene med Frankrike, Spania, Portugal, Italia, Skandiavia og Russland. Familieforbindelser i de nederlandske kjøpmannskoloniene i bl.a. Livorno og Lisboa var viktige for denne utviklingen. Cornelius Berenberg var også den første som begynte med handelsfinansiering og avla eden som storborger i 1684. Hans sønn, Rudolf Berenberg (1680–1746), ble valgt til senator i Hamburg i 1735. Rudolf Berenberg var gift med Anna Elisabeth Amsinck (1690–1748), datter av kjøpmann i Hamburg og Lisboa Paul Amsinck (1649–1706), som var etterkommer etter Welserfamilien. De var foreldre til kjøpmann i Hamburg Rudolf Berenberg (1712–61), kjøpmann i Livorno Cornelius Berenberg (1714–73), senator og kjøpmann i Hamburg Paul Berenberg (1716–1768) og kjøpmann i Hamburg Johann Berenberg (1718–1772).

Elisabeth Berenberg (1749–1822)

Johann Berenberg var den eneste av brødrene som hadde barn. Hans eneste sønn Rudolf Berenberg (1748–1768) var trolig psykisk syk og døde 20 år gammel i den nederlandske kolonien Surinam, dit faren hadde sent ham. Samme år døde senator Paul Berenberg, som eide handelshuset sammen med broren. Dermed var Johanns datter Elisabeth Berenberg (1749–1822) eneste arving til handelshuset Berenberg. Elisabeth ble i 1768 gift med Johann Hinrich Gossler, som tilhørte en borgerfamilie i Hamburg og som hadde begynt som lærling i handelshuset Berenberg. Svigerfaren tok ham kort etterpå opp som medeier i handelshuset og da Johann Berenberg døde i 1772 ble Gossler eneeier. I følge historikeren Percy Ernst Schramm var ekteskapet heller et fornuftsekteskap.[1][2] I 1788 ble Ludwig Erdwin Seyler (som tilhørte den sveitsiske slekten Seyler og var sønn av Abel Seyler), gift med Johann og Elisabeths eldste datter Anna Henriette Gossler (1771–1836), tatt opp som medeier av svigerfaren. Da Johann Hinrich Gossler døde i 1790 inntrådte Elisabeth som partner i banken og deltok aktivt i ledelsen til 1800, da hun trakk seg tilbake. I 1791 ble navnet endret til Joh. Berenberg, Gossler & Co., som har forblitt uendret siden.

Johann Hinrich Gossler (1738–1790) giftet seg med Elisabeth Berenberg og ble eier av Berenberg Bank og stamfar for hanseatfamilien Gossler

Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg har en rekke etterkommere i Tyskland samt i Norge gjennom barnebarnet Henriette Seyler (1805–1875), gift med industrimannen Benjamin Wegner. I Hamburg fikk noen medlemmer av Gossler-familien tildelt navnet Berenberg-Gossler av Hamburgs senat i 1880, ble adlet i Preussen som von Berenberg-Gossler i 1888 og utnevnt til baroner i 1910.

Kong Willem-Alexander av Nederland er etterkommer etter Paul Berenberg (1566–1645).

Slektsvåpen[rediger | rediger kilde]

Slektsvåpenet er et talende våpen (Berenberg, «bjørneberg»), med navn etter gården Store Berenberg, der stamfaren, tekstilhandler Thillmann Berenberg, ble født i 1465. Våpenet er i gull felt en opprett svart bjørn med gull halsbånd med et opprevet tre i hendene, stående på et grønt berg, som hjelmtegn samme figur, hjelmklede i svart-gull. Våpenet har også forekommet i varianter med et grønt tre bak bjørnen, med hjelmklede i rødt og sølv eller med naturfarget skjold.

Slektsvåpenet er kjent minst siden 1600-tallet og ble sannsynligvis tatt på 1500-tallet i Belgia. I 1699 var Berenbergvåpenet fortsatt synlig i kirkevinduene i Lier.[3]

I 1880 tok Johann Berenberg-Gossler et kløvd våpen med Berenbergfamiliens våpen i første felt og Gosslerfamiliens våpen (i skjold delt i sølv og rødt en naturlig (senere delt i rødt og sølv) gåsefot), opprinnelig tatt av Johann Hinrich Gossler i 1773) i andre felt. Dette kløvde våpenet brukes av den adelige og senere friherrelige slektsgrenen von Berenberg-Gossler. Det brukes også som logo for Berenberg Bank i dag i en stilisert versjon uten farger.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Percy Ernst Schramm, Neun Generationen: Dreihundert Jahre deutscher "Kulturgeschichte" im Lichte der Schicksale einer Hamburger Bürgerfamilie (1648–1948). Vol. I and II, Göttingen 1963/64.
  2. ^ "Johann Hinrich Gossler," in Hamburgische Biografie-Personenlexikon, Vol. 2, ed. by Franklin Kopitzsch, Dirk Brietzke, pp. 153–154
  3. ^ "Die Berenberg-Gossler," in: Vierteljahrsschrift für Wappen-, Siegel- und Familienkunde, Vol. 9 s. 1, 1881

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berenberg/Gossler, Neue Deutsche Biographie
  • Percy Ernst Schramm, Neun Generationen: Dreihundert Jahre deutscher "Kulturgeschichte" im Lichte der Schicksale einer Hamburger Bürgerfamilie (1648–1948). Vol. I and II, Göttingen 1963/64.
  • Percy Ernst Schramm, Kaufleute zu Haus und über See. Hamburgische Zeugnisse des 17., 18. und 19. Jahrhunderts, Hamburg, Hoffmann und Campe, 1949
  • Percy Ernst Schramm, Die Vorfahren der Anna Maria Berenberg, geb. Lastrop (1723–61), 1957
  • Hamburgische Biografie-Personenlexikon, Vol. 2, ed. by Franklin Kopitzsch, Dirk Brietzke
  • Joh. Berenberg, Gossler & Co.: Die Geschichte eines deutschen Privatbankhauses, Berenberg Bank, Hamburg 1990
  • Manfred Pohl, Handbook on the History of European Banks, European Association for Banking History, p. 362
  • Renate Hauschild-Thiessen, "Johann Berenberg (1674–1749) und seine Genealogien," Hamburgische Geschichts- und Heimatblätter 10.8 (Dec 1981): 183–186
  • Arne C. Wasmuth og Torsten A. Reimers, Hanseatische Dynastien. Alte Hamburger Familien öffnen ihre Alben, 2001, ISBN 3434525890
  • Staatsarchiv Hamburg har et omfattende materiale om Berenberg.