Anubis
| Anubis i hieroglyfer | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ideogram |
|
||||||
| eller |
Anubis (Jnp.w) |
||||||
| eller med determinativ |
|
||||||
| Tilnavn: |
Neb-Ta-Djeser (nb-t3-ḏsr) Herskeren over det hellige landet |
||||||
| eller |
Tepi-Dju-Ef (tp.j-ḏw=f) som befinner seg på sitt fjell (med utsikt til gravplassene/det hellige land) |
||||||
| eller |
Imiut (jm.j-wt) som på balsameringsstedet er omhylleren |
||||||
| Transkripsjon | Jnp.w | ||||||
| gresk | Anubis | ||||||
| Koptisk | Anup (ⲁⲛⲟⲩⲡ) |
||||||
Anubis, eller Anepu, var en gud i egyptisk mytologi. Han hadde to hovedfunksjoner, som Anubis Khentyimentu var han vokteren over de dødes verden og overgangen mellom de levendes og de dødes rike. I tillegg var han, som Anubis Imyut balsameringens gud.[1]
Anubis fremstilles ikonografisk ofte med menneskekropp, men med en sjakals hode og løvemanke. Han kan også fremstilles som en sjakal alene, ofte sittende eller liggende på toppen av en grav. Dette understreker gudens rolle som den som leder den døde fra denne verden til den neste. Anubis nøt stor anseelse i oldtidens Egypt som de dødes beskytter. Da spiller han og med en større rolle enn Osiris, etter hvert blir han likevel stilt i skyggen av denne. I senere tider ble han ofte regnet som en sønn av Osiris og Nephthys.
Anubis førte de døde til dødsriket, og opptrådte sammen med Osiris i begravelseshøytidligheter. Sammen med Osiris felte han også dom over de døde, ved å veie den dødes hjerte mot en fjær fra rettferdighetens gudinne, Maat. Dersom hjertet var tyngre enn fjæren, skulle den døde slukes. Dersom hjertet var lettere enn fjæren, skulle den døde få gå inn i etterlivet.
Hovedsetet for Anubis-dyrkingen var i Mellomegypt, blant annet i byen Siut eller Asyut, hvor sjakalen ble holdt som hellig dyr.[2] Byen ble derfor kalt Lykopolis, «ulvebyen», av grekerne. Det fantes også to mindre steder der Anubis ble tilbedt som ble kalt «Kynopolis», hundebyen.
For mange århundrer siden var Anubis den fremste guden over de døde. Senere da Osiris’ rolle forandret seg fra vegetasjonsgud til dødsgud, sto Osiris i høyere i rang enn Anubis. Men Anubis hadde fremdeles en viktig rolle i begravelsesritualene, og ble regnet som sønn av Osiris og Nephtys. Det var Anubis, hjulpet av sin mor og tante, Nephtys og Isis, som balsamerte den myrdede Osiris’ kropp, og oppfant den kjente metoden å kle kroppen i bandasjer, og å formulere balsameringsoljene. Som Osiris’ balsamer, ble Anubis også guden for balsamerer.
Guden Wapwawet var ganske lik Anubis. Han var også de dødes gud, og hadde et hundehode som var hvitt i fargen.
Sjakal-teorien [rediger]
Den såkalte sjakal-teorien er helst basert på anatomiske studier av avbildinger av Anubis, gjerne gjort og mest støttet av egyptologer og andre som studerer den gamle egyptiske kulturen. Den sjakalen som er mest lik Anubis er svartryggsjakalen, men det har aldri vært ført bevis for at denne har eksistert nord for det sørlige Etiopia. I Egypt finnes kun gullsjakal, men anatomisk passer denne dårlig inn i det bildet som er skapt av Anubis. Gullsjakalen mangler de karakteristiske store ørene og er heller ikke like slank. Det er også tenkelig at Anubis kan ha vært gjort i bildet av en type urhund, alá tesem. Denne teorien støttes imidlertid ikke av like mange. I senere tid er det imidlertid blitt foreslått at Anubis faktisk er en egyptisk sjakal, som faktisk er en afrikansk ulv.[3]
Kilder [rediger]
- ^ Anubis - Store norske leksikon hentet 11. mars 2013
- ^ Side 26-27, David Gordon White: Myths of the Dog-Man, University of Chicago Press, Chicago, 1991.
- ^ Anubis not an Egyptian Jackal but African Wolf - Archaeology News Network 26. januar 2011, hentet 11. mars 2013
|
|||||
