Nut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nut i hieroglyfer
Ideogram
N1
utskrevet
W24 X1
N1

Nut
(nwt)
eller
med determinativ
W24 X1
N1
A40
Nut, himmelgudinne, med ankh, symbolet på livet, i hånden.

Nut (gammelegyptisk: Nwt; også transkribert som Nunut, Nenet,[1] Naunet, Newet) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en himmelgudinne innenfor Enneaden. I kunsten ble hun framstilt naken, stjernedekket kvinne strukket i en bue over jorden,[2] eller som en ku.

Navn[rediger | rediger kilde]

Uttalen av gammelegyptisk er usikker ettersom vokaler ble utelatt i egyptiske hieroglyfer, skjønt hennes navn omfattet ofte den ikke uttalte determinative hieroglyfen for «himmel». Hennes navn, Nwt, har også betydningen «himmel»,[3] Hun opptrer i de hieroglyfiske nedtegnelsene med en rekke titler, og ikke alle disse er forstått.

I kunsten[rediger | rediger kilde]

Hennes hodekledning var hieroglyfiske delen av hennes navn, en rund keramisk potte, som også symboliserte livmoren. Hun ble hovedsakelig avbildet som en naken kvinne, tidvis med blå hud som var dekket av stjerner. Hun holder himmelen opp mens hun står i en bue og hvor hennes armer og bein var himmelens søyler. Geb ble tidvis avbildet under henne, slik himmelen hvelver seg over jorden. Hun ble tidvis framstilt i formen av en stor ku som utgjorde himmelen, som et fikentre, eller som en enorm purke mens mange grisunger ammet henne (representasjon av stjernene).[4]

Himmelgudinnen[rediger | rediger kilde]

Nut var i egyptisk mytologi datter av Shu, guden for luft og tørke, og Tefnut, gudinne for fuktighet, og var selv himmelens gudinne, søster og hustru til guden Geb, jorden, som hun hadde barna Osiris, Isis, Set og Nefthys med. Hun er betraktet som en av de eldste guddommer i den egyptiske gudeverden.[5] Hennes opprinnelse er en del av skapelsemyten i Heliopolis («Solbyen»). Hun var opprinnelig en gudinne for natthimmelen, men ble til sist referert til som ganske enkelt himmelgudinnen. Et sagn forteller at solguden Ra går inn i hennes munn om aftenen og han gjenfødes av henne den neste morgen.[4]

Skapelsesmyte[rediger | rediger kilde]

Den store gudinne Nut med hennes vinger strukket over en gravkist.

Et av de hellige symbolene til Nut var den stige som Osiris benyttet for å komme til hennes guddommelige himmel. Dette stige-symbolet ble kalt for maqet og ble plassert i gravene for å beskytte de avdøde, og påkalle støtte fra gudinnen for de døde. Nut og hennes bror Geb kan bli betraktet som en gåte i mytologiens verden. I direkte kontrast til de fleste andre mytologier som vanligvis utviklet en himmelfar tilknyttet en modergudinne (som befruktet henne slik en bonde sådde sin frø i jorden), er Nut himmelen og Geb jorden.[6]

Nut opptrer i skapelsemyten til Heliopolis som involverer flere gudinner som har viktige roller: Tefnut som personifiserer fukten og er gemalinne av Shu, luften, og deretter fødte himmelen i form av gudinnen Nut, som deretter ble gemalinne til sin bror Geb, jorden. Fra unionen med Geb og Nut kom blant andre de mest populære egyptiske gudinnene, Isis, mor til Horus, og hans fortelling er sentral i Osiris-myten, med Isis’ bror-ektemann, den gjenfødte guden Osiris. Han ble drept av sin bror Set og hans lemlestede lik ble spredt over jorden i mange deler, som Isis samlet opp og satte sammen igjen. Osiris klatret deretter opp en himmelstige til sin mor Nut for trygghet og til sist bli hersker over de døde i underverden.[7]

En stor kult utviklet seg rundt Osiris som varte godt inn i romersk tid. Isis var hennes ektemanns dronning i underverden og det teologiske grunnlaget for rollen som dronning av jorden. Hun fikk også aspektene til gudinnen Hathor, og som Hathor var hun ikke bare tilknyttet død og gjenfødsel, men var også en beskytter av barn og gudinne for barnfødsler.[7]

Myten og Nut og Ra[rediger | rediger kilde]

Nut svevende over Geb.
Himmelgudinnen Nut i rolle som en ku.

Ra var den andre guden som hersket over verden, i henhold til gudenes styre. Ra var en sterk hersker, men han fryktet at andre skulle overta hans trone. Da han oppdaget at Nut var gravid, ble han rasende. Han bestemte at «Nut skal ikke føde på noen dag i året.» På den tiden hadde året kun 360 dager. Nut snakket med Tot, visdommens gud, og han hadde en plan. Tot sammensverget seg med Khonsu, månens gud, og hvis lys var rival til Ra, solguden. Hver gang Khonsu tapte rivaliseringen måtte han gi Tot noe av sitt månelys og til sist hadde Tot fått nok månelys at han hadde fem ekstra dager. Ettersom disse dagene ikke var en del av året, kunne Nut føde sine barn. Hun fikk fem barn, et for hver av de ekstra dagene: Osiris, senere hersker av gudene og deretter av de døde; Horus den eldre, krigsgud, Set, ondskapens gud og av ødemarken og ørkenen, Isis, magiens gudinne, og Nefthys, vannets gudinne. Da Ra oppdaget dette ble han rasende. Han skilte Nut fra hennes ektemann Geb for resten av evigheten. Hennes far Shu fikk oppdraget med å holde dem adskilte.[8][9]

En del av Nuts titler var:

  • «Himmelens dekke»: det ble sagt at Nut var dekket av stjerner på ulike steder av hennes kropp.
  • «Hun som beskytter»: blant hennes arbeid var å innhylle og beskytte Ra, solguden.[5]
  • «Alles herskerinne» eller «Hun som fødte gudene»: det ble sagt at Nut lå over Geb i et kjønnslig samvær. I løpet av denne tiden fødte hun fire barn: Osiris, Isis, Set, og Nefthys.[10] Et femte barn, Arueris, er omtalt av Plutark.[11] Han ble forstått som en egyptisk motpart til den greske guden Apollon, som ble synkretisk likestilt med Horus i den greske tidsalder i form av Horus den eldre og der ble han omtalt som sønn av Nut og Geb, bror av Osiris, og den eldste sønn av Geb.[12]
  • «Hun som holder et tusen sjeler»: grunnet Nuts rolle gjenfødselen til Ra hver morgen da solen steg opp og i hennes sønn Osiris’ gjenfødsel, ble Nut en nøkkelguddom i mange myter om etterlivet.[5]

Rolle[rediger | rediger kilde]

Himmelgudinnen Nut, støttet av luftens gud Shu, og Heh-guddommer med værhoder, mens jorden Geb ligger under.

Himmelgudinnen Nut er støttet av Shu, luftens gud, mens jordguden Geb ligger under. Nut var herskerinne av himmelen og alle guddommelige legemer, et symbol på beskyttelsen av de døde da de ankom etterlivet. I henhold til egypternes forståelse, reiste alle guddommelige legemer, som solen og månen, over hennes kropp i løpet av dagen. Deretter, ved skumringen ville de bli svelget, reise gjennom hennes mave i løpet av natten, og født på nytt om morgenen.[13]

Nut var også barrieren som skilte kaoset krefter fra det ordnete kosmos i verden. Hun ble avbildet som en kvinne som dannet bue ved å strekke seg fra tærne og til fingerspissene over jorden; hennes kropp var framstilt som en stjernefylt himmel. Nuts fingre og tær ble antatt å berøre de fire himmelretningene, nord, sør, øst og vest.

Grunnet hennes rolle i å redde Osiris ble Nut forstått som en venn og beskytter av de døde som anket til henne slik et barn påkaller sin mor: «Å, min mor Nut, strekk deg over meg, slik at jeg kan bli plassert blant de iforgjengelige stjerner som er i deg, og at jeg ikke skal dø.» Nut ble antatt å trekke de døde til sin stjernefylt himmel, og gi dem mat og vin: «Jeg er Nut, og jeg har kommet slik at jeg kan omfavne og beskytte deg fra alt som er ondt.»[14]

Hun ble ofte malt på innsiden av lokket til sarkofager for å beskytte de døde. Taket på gravene var ofte malt i mørk blå farge med mange stjerner som en representasjon av Nut. Den egyptiske dødeboken fortalte «Være hilset, du fikentre til gudinnen Nut! Gi meg det vann og luft som er i deg, jeg omfavner tronen (...), og jeg holder vakt over egget til Nekek-ur. Det er blomstrer, og jeg blomstrer; det lever og jeg lever; det puster luften, og jeg puster luften, jeg er Osiris Ani, hvis ord er sannhet, i fred.»[14]

Nuts bok[rediger | rediger kilde]

Nuts bok er en moderne tittel på det som i antikken var kjent som Det grunnleggende i stjernenes kurs. Det er en viktig samling av astronomiske tekster fra oldtidens Egypt, kanskje den eldste av flere tilsvarende tekster, og har opprinnelse tilbake til minst rundt 2 000 f.Kr. Nut, som himmelgudinnen, spiller en stor rolle i teksten. Teksten forteller også om ulike andre guddommer knyttet til himmelen og jorden, slik som stjerneguddommer og bakiu, sistnevnte er 36 grupper med stjerne (små stjernebilder) i egyptisk astronomi. Sjernene og planetenes syklus, og tidsovervåking er dekket i boken.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Budge, Wallis (1920): An Egyptian hieroglyphic dictionary, s. 350.
  2. ^ Cavendish, Richard (1998): Mythology, An Illustrated Encyclopaedia of the Principal Myths and Religions of the World. ISBN 1-84056-070-3.
  3. ^ Erman, Adolf; et al. (1957): Wörterbuch der Ägyptischen Sprache, s. 214.
  4. ^ a b «Nut», Ancient Egypt Online
  5. ^ a b c Lesko, Leonard H. (2001): The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt, Oxford University Press
  6. ^ Hollis, Susan Tower (1987): «Women of Ancient Egypt and the Sky Goddess Nut», The Journal of American Folklore
  7. ^ a b Leeming, David (2004): «Egyptian goddesses» i: The Oxford Companion to World mythology, Oxford University Press
  8. ^ Wells, R.A. (1992): «The Mythology of Nut and the Birth of Ra» i: Studien zur Altägyptischen Kultur, 19, s. 305-321
  9. ^ Sullivan, Kerry (26. november 2016): The Mythology of Nut, Mother of Gods, Ancient Origins
  10. ^ Clark, R.T. Rundle (1959): Myth and Symbol in Ancient Egypt. London: Thames and Hudson
  11. ^ Plutark: «Isis & Osiris» i: Moralia, Uchicago.edu, s. 355
  12. ^ Hall, Emma Swan (1977): «Harpocrates and Other Child Deities in Ancient Egyptian Sculpture» i: Journal of the American Research Center in Egypt 14, s. 55–58
  13. ^ Hart, George (2005): Routledge dictionary of Egyptian gods and goddesses, Routledge; 2. utg., ISBN 978-0-415-34495-1, s. 111
  14. ^ a b Budge, E.A. Wallis ([1895] 2007): Papyrus of Ani: Egyptian Book of the Dead, NuVision Publications, ISBN 1-59547-914-7, s. 57
  15. ^ Lieven, Alexandra von (2007): Grundriss des Laufes der Sterne. Das sogenannte Nutbuch. København: Carsten Niebuhr Institute Publications, 31, ISBN 978-87-635-0406-5

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Billing, Nils (2002): Nut, the Goddess of Life: In Text and Iconography. Department of Archaeology and Ancient History, Uppsala universitet. ISBN 91-506-1653-6.
  • Billing, Nils (2004): «Writing an Image—The Formulation of the Tree Goddess Motif in the Book of the Dead, Ch. 59». Studien zur Altägyptischen Kultur. 32. JSTOR 25152905.
  • Budge, E.A. Wallis (2007): Papyrus of Ani: Egyptian Book of the Dead. NuVision Publications. s. 57.
  • Collier, Mark; Manley, Bill (1998): How to Read Egyptian Hieroglyphs: Revised Edition. Berkeley: University of California Press.
  • Leeming, David (2004): Egyptian goddesses: The Oxford Companion to World mythology. Oxford University Press.
  • Lesko, Barbara S. (1999): The Great Goddesses of Egypt. University of Oklahoma Press. ISBN 0-8061-3202-7.
  • Lesko, Leonard H. (2001): The Oxford Encyclopaedia of Ancient Egypt.
  • Hollis, Susan Tower (1987): Women of Ancient Egypt and the Sky Goddess Nut.
  • Roberts, Alison (2000): My Heart My Mother: Death and Rebirth in Ancient Egypt. NorthGate Publishers. ISBN 0-9524233-1-6.
  • Willems, Harco (1988): Chests of Life. A Study of the Typology and Conceptual Development of Middle Kingdom Standard Class Coffins, Ex Oriente Lux, s. 131–144, 165, 168, 174, 194–196, 243.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nut&oldid=17423497»