Sliul
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En sliul, også kalt sliel, tust og slegel, er et gammelt treskeredskap utformet som et slagverktøy. Tresking er navn for det å få kornet skilt fra aksene det vokste på. Den besto av et skaft, litt over meteren langt, og et tykkere trestykke omtrent en tredel så stort. De ble hengt sammen i en ende med en snor. Ved å svinge skaftet over hodet og ned, ga en sliulen fart og kraft til å dunke løs kornet fra nekene som var lagt fram.
Sliuler var i bruk fram til det ble mulig å lage enkle treskemaskiner drevet for hånd til å gjøre jobben, det vil si til forbi midten av 1800-tallet.
Navnet sliul henger sammen med verbet «å slå».
|
Se også [rediger]
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Sliul |
- Drøfting av korn, rensing av korn der en fjerner agner (støtteblad) og støv
- Treskeverk, maskin som skiller det spiselige kornet fra aksene
- Nunchaku, karatepinner
Denne landbrukrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
