Sekhmet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sachmet i hieroglyfer
oftest
abA x
t
H8 I12

Two statues of goddess Sachmet and grave relief.jpg
To statuer av gudinnen Sekhmet i Ägyptisches Museum Berlin.

Sekhmet var ei egyptisk gudinne.

Sekhmet i Kom Ombo templet.

I egyptisk mytologi var hun hustruen til Ptah, datter av Ra, og mor til Nefertum. Sammen med sin ektemann og sønn var hun den sentrale treenigheten i kulten i Memfis. Hun har en viktig rolle i fortellingen om hvordan menneskeheten nesten gikk under etter å ha trosset gudene. Sammen med gudinnen Hathor, begge kalt for «Ras øyne» straffet hun menneskene på oppdrag av sin far.

Sekhmet, også stavet Sachmet, Sakhet, Sekmet og Sakhmet, og grekerne kalte henne for Sacmis, avbildes som en kvinne med løvehode som bærer solskiven på sitt hode. Hennes navn er en gjenspeiling av hennes funksjon og betyr «(den som er) mektig», og hun er også gitt titler som «(Den som) får ondskapen til å skjelve», og «Slakterinnen». Man mente at Sekhmet beskyttet farao i slag og krig, herjet landet og ødela hans fiender med brannpiler. Hennes kropp tok etter sigende form av den skinnende glansen fra middagssolen, og at død og ødeleggelse var balsam for hjertet hennes, og at den varme vinden fra ørkenen var hennes pust.