Anuket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anuket i hieroglyfer
oftest
D36
N35
N29
X1

(anqt)
eller
D36
N35
N29
X1
I12

eller med determinativ
D36
N35
N29
X1
A40

i det nye riket
D36
N35
N29
X1
I12 A40

gresk Anukis
Louvres-antiquites-egyptiennes-img 2834.jpg
Anukets prosesjonsskip. (Musée du Louvre)

Anuket var ei egyptisk gudinne.

I egyptisk mytologi var Anuket, også stavet Anket, og på gresk Anukis, var ei fruktbarhetsgudinne, opprinnelig ei gudinne for elven Nilen i områdene som øya Elefantine ved elvens begynnelse for sin ferd gjennom Egypt og i områdene rundt Nubia. Hennes tempel ble reist på øya Seheil i Aswan-regionen. Ettersom Nilen flommer over breddene og nærer markene fikk hun sitt navn, og Anuket betyr «Omfavneren» i meningen at Nilen omfavner og favner om Egypts jordbruksmarker. Hennes titler tilsvarte dette, blant annet Markenes fostrer eller ernærer, Livets giver og hun som skyter ut (i referanse til overflømmingen).

Ettersom guden Khnum og gudinnen Satis ble tenkt som gudene for Nilens kilde ble Anuket sett på som deres datter. Ved å være guddomeliggjøringen av Nilen som også hadde to bielver ble disse betraktet som hennes armer. Det ledet også til at hennes vesen ble assosiert med det som forflyttet seg raskt, representert med elvens strøm, slikt som piler og gaseller. Sistnevnt var også et dyr som befant seg i stort antall ved nettopp Nilen i denne regionen.

I kunsten ble avbildet som en gaselle eller som en kvinne med hodet til en gaselle, noen ganger med hodekledning av fjær (tolket av egyptologer som en detalj som er blitt avledet fra Nubia). Seremonielt når Nilen begynner sin årlige oversvømming begynte Anukets festival og med folket som kastet mynter, gull, smykker og kostbarheter ned i elven i takknemlighet for livet som kom fra vannet. Flere steder i Egypt var det et tabu om ikke å spise fisk som ble helliggjort, men dette tabuet ble løftet i løpet av festivalen.