Ogdoaden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ogdoaden omfatter i egyptisk mytologi de åtte dyadiske guddommene som ble tilbedt i Hermopolis. De var organisert som fire mann-kvinne-par der mennene ble assosiert med frosker og kvinnene med slanger: Nu/Naunet, Amon/Amaunet, Kuk/Kauket, Heh/Hauhet. Annet enn deres kjønn var det lite som skilte den mannlige guden i et par fra den kvinnelige gudinnen, og navnene på mennene er da også bare maskuline former av det kvinnelige navnet. I essens representerer hvert par det maskuline og feminine aspekt ved ett av fire konsepter, nemlig urvannene (Nu/Naunet), luft eller usynlighet (Amon/Amaunet), mørke (Kuk/Kauket) og evighet eller uendelig rom (Heh/Hauhet).

Sammen representerer de fire konseptene begynnelsens første grunnleggende tilstand – de er det som alltid var. I myten viser det seg imidlertid at deres samhandling i siste instans er ubalansert, noe som fører til at en ny entitet oppstår. Da denne entiteten ble åpnet, avdekket den Ra, den flammende sola, på innsiden. Etter en lang periode i hvile skapte Ra, sammen med de andre gudene, alle andre ting.

Det finnes to hovedvarianter av karakteren til den entiteten som inneholder Ra:

Egg-varianten[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige versjonen av myten beretter at entiteten som steg opp fra vannene etter samhandlingen var en haug med jord, Melkeveien, som ble guddommeliggjort av Hathor. I myten la en himmelsk fugl et egg i denne haugen. Egget inneholdt Ra. I den opprinnelige versjonen av denne varianten blir egget lagt av en kosmisk gås. Etter at Thoth-kultusen oppstod ble egget imidlertid sagt å ha vært en gave fra Thoth, og lagt av en ibis, den fuglen han ble assosiert med.

Lotus-varianten[rediger | rediger kilde]

Siden, etter at Atum var blitt assimilert i Ra som Atum-Ra, ble synet om at Atum oppsto fra en (blå) lotusknopp, i enneade-kosmogonien, adoptert og knyttet til Ra. Lotusen ble sagt å ha kommet opp fra vannene etter den eksplosive samhandlingen, som en knopp, som fløt på overflaten og sakte åpnet sine kronblader slik at billen Khepri inni ble avdekket. Khepri som er et aspekt av Ra som representerer den gryende sola, forvandler seg umiddelbart til en gråtende gutt – Nefertum (unge Atum) – hvis tårer danner jordas skapninger. I senere egyptisk mytologi, etter hvert som guden Khepri fullstendig innlemmes i Ra, sies lotusen å ha avdekket Ra, gutten, med den gang, heller enn at Ra midlertidig var Khepri. Noen ganger blir gutten identifisert som Horus, selv om dette skyldes sammensmeltningen av mytene om Horus og Ra til én gud, Ra-Herakty, senere i egyptisk historie.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • van Reeth, Dr. A. Tirion, Baarn: Encyclopedie van de Mythologie. 1994, ISBN 90-5121-304-2
  • Ewa Wasilewska: Creation Stories of the Middle East, Jessica Kingsley Publishers, 2000, side 60 ff.
  • Hart, George: The Routledge Dictionary Of Egyptian Gods And Goddesses, Routledge, 2005, side 113
  • Françoise Dunand, Christiane Zivie-Coche Gods and Men in Egypt: 3 000 BCE to 395 CE, Cornell University Press, 2004
  • Baines, John D.; Shafer, Byron Esely; Silverman, David P.; Lesko Leonard H.: Religion in Ancient Egypt: Gods, Myths, and Personal Practice, Cornell University Press, 1991