Atum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Atum i hieroglyfer
eller
M17 X1
U15

Atum
(j(t)tm)
eller
med determinativ
M17 X1
U15
A40
eller
M17 X1 G17

(jtm)
eller
med determinativ
M17 X1 G17
A40
eller
X1
U15

Tem
(tm)
eller
med determinativ
X1
U15
A40
eller
M17 X1
D38

(jtjmj)
eller
med determinativ
M17 X1
D38
A40

Atum var en gud i egyptisk mytologi.

Opprinnelig var Atum en lokal solgud i områdene rundt Heliopolis. Med tiden kom han til bli slått sammen med guden Ra til guddommen Atum-Ra , den universale skapelsesguden som ble uttrykt med den egyptiske dobbelkronen. Det ble sagt at han befruktet seg selv for å skape de første gudene Shu og Tefnut.

Den gammelegyptiske solguden Atum framstilt med blant annet dobbeltkrone, schenti-lendeklede, was-septer og ankh-kors.

I egyptisk kunst ble Atum alltid fremstilt som en mann, sittende på en trone eller stående, og avbildet både med kronen til Øvre Egypt og den for Nedre Egypt. Han ble også avbildet som skaperen og bærer da på en ankh, livets symbol. Flere dyr ble assosiert med ham, inkludert løven, oksen, øglen og slangen. I slangeform representerer Atum sammenhengen av universets ende, der bare han og Osiris vil overleve.

I sin senere form som den dalende sol. I kontrast til Nefertum ble Atum avbildet på samme vis, men som en aldrende mann.

Atum ble alternativt også stavet Tem, Temu, Tum, og Atem. Atums navn kommer fra et ord som betydde både «å være komplett» og «å skape en slutt av». Dette sees i hans posisjon som far til gudene. Han var den første guden av Heliopolis, og oversteg således Ra, men selv fra de tidligere tider ble de to sammenlignet. De er henger sammen fra legendene, og mange likheter eksisterer i historiene som assosieres med dem. Noen ganger representerte Atum kveldssolen, mens Ra var morgensolen.