Hu
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hu i hieroglyfer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Hu |
|
||||
Hu var en egyptisk guddom.
I egyptisk mytologi var Hu, også stavet Huh, en guddommeliggjøring av det første ordet, skapelsens ord. Opprinnelsesmyten for Hu og Sia (visdom) var at Atum presset blod fra sitt lem ved masturbasjon og således skapt Ennead («De ni»). Som skapelsens ord er Hu meget lik det senere hinduistiske konseptet Aum og det senere hellenistiske konseptet om logos (mening, fornuft eller ord), og tanken om at tanken eksisterte ble videreutviklet til Johannesevangeliet - vanligvis oversatt som at i begynnelsen var ordet heller enn at begynnelsen var logos.
Hans navn Hu er antatt å ha sin opprinnelse som et lydord (onomatopoetikon) fra handlingen å trekke pusten, skjønt det kan også bli oversatt til å bety evigheten. Aspektet av slike kreative krefter som evighet og visdom, avledet fra Atum selv, var de som faraoene var mest opptatt av assosiere seg selv med. Som en konsekvens av faraoene avbildet deres guddommelige krefter stundom i form av en sfinks, sittende og med et menneskehode på en løvekropp, var at Hu ble stundom vist i denne formen. Den store sfinksen i Giza ble således sett på som en representasjon av Hu.
Da Atum og Ra senere ble identifisert med hverandre og ble til Atum-Ra ble også Hu omdannet til å være denne gudens avkom, og i denne egenskapen ble han nevnt oftere.
