Apep

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Apep i hieroglyfer
Navnet
O29
Q3 Q3
I12

Egypt.Ra-Apep.01.jpg
Apep i form av en slange på et gravkammer i Deir-el-Medineh, Luxor, Egypt. Til venstre blir han flådd av guddommen Set.

Apep (også stavet Apepi, og Aapep, på gresk Apophis) var i egyptisk mytologi en slangegud og en ond demonisk gud, guddommeliggjøringen av mørket og kaos (isfetegyptisk), og således en motstander av lyset og ma'at (orden og sannhet). Man antar at Apep oppsto fra og med det egyptiske mellomriket og framover. Navnet Apep er rekonstruert av egyptologer fra Aphōph i senere koptisk språk.

Daglig forsøkte Apep hindre solguden Ras ferd over den himmelske versjonen av Nilen og hver natt kjemper han mot Osiris. Under perioder av dårlig vær syntes det som om Apep var vinner, men Ra lykkes til slutt å hogge hodet av ormen. I henhold til andre myter ble Apep beseiret av Set. Den røde fargen på himmelen under solnedgangen tolkes da som Apeps spilte blod.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Apep dannet en del av et komplekst kosmisk system som oppsto fra identifiseringen av Ra som Atum, det vil si dannelsen av Atum-Ra, og følgelig sammenflettingen av de mytologiske systemene Ogdoad og Ennead. Ettersom Atum-Ra, som senere ble referert til som ganske enkelt Ra, ble selve solguddommen, den som brakte med seg lyset, og den som opprettholdt ma'at ble følgelig Apep sett på som Ras største fiende, og fikk tittelen «Ras fiende».

Som en personifisering av alt ondt ble Apep sett på som en svær slange, krokodille, orm, og i senere år i noen tilfeller som en drage, noe som ga ham titler som «Nilens slange» og «Ondskapens firfisle». En del fortellinger detaljerte at han strakte seg 15 meter og hadde et hode av flintstein. Det skal bemerkes at allerede på en disk fra rundt 4000 f.Kr., som i dag blir oppbevart i Kairo, er en slange malt sammen med andre ørken- og akvatisk dyr som kan oppfattes som fiender av en usynlig solgud som jakter i en stor robåt.[1] Avdekket i tekster på pyramider og sarkofager er andre slanger som var fiender av solguden under andre navn fra før navnet Apep oppsto. Etymologien av hans navn ('pp) kan kanskje søkes i del vestsemittiske språk hvor rotordet ''pp betyr «å gli». Verbet av rotordet 'pp eksisterte uansett ikke i oldtidens egyptisk. Apep som navn ble senere feilaktig forbundet etymologisk i egyptisk med en helt annet rotmening «(han som var) spyttet ut». Romerne referert til Apep ved en oversettelse av dette navnet.

Tilsynelatende på grunn av tolkningen «spyttet ut» av navnet Apep har det blitt sagt at han ble dannet av Neith, som hadde vært for guddommeliggjøringen av urvannet i Ennead, fra en lengde av det spytt som hun hadde spyttet på Naunet, guddommeliggjøringen av urvannet i Ogdoad. En del påfølgende kommentarer har spekulert i om Apep må ha vært en tidligere skapning, og en hovedgud, således forklare hvorfor han var en fiende av Ra, men bevisførselen for en slik konklusjon er svak.

Etter slutten på Mellomriket i Egypt valgte det utenlandske folket Hyksos, nå herskere av Egypt, Set som deres hovedgud ettersom han hadde vært Ras beskytter, og hadde vært assosiert med Nedre Egypt hvor deres maktgrunnlag lå. Ettersom de utenlandske overherrene var hatet av nasjonalistiske grupper ble Set gradvis demonisert og ble tenkt på som en ond gud. Faktisk på grunn av det ekstreme nivået av nasjonalisme og fremmedhat ble Set til slutt sett på som ondskapens gud og overtok gradvis Apeps karaktertrekk. Følgelig ble Apeps identitet til slutt fullstendig opptatt i Set.

Strid med Ra[rediger | rediger kilde]

Farao Psammetikus I gir offer til Atum, men til høyre sees også Apep.

Fortellinger om Apeps strider med Ra ble utviklet i løpet av Det nye rike i Egypt. Ettersom alle kan se at solen ikke blir angrepet av en gigantisk slange i løpet av dagen hver eneste dag lot fortellerne det bli sagt at Apep måtte ligge akkurat nedenfor horisonten. Dette gjorde ham tilsynelatende til en del av underverden som deretter angrep solen hver natt. I noen fortellinger ventet Apep for Ra i et vestlige fjell kalt Bakhu hvor solen gikk ned, og i andre fortellinger lurte Apep rett før soloppgang i Nattens tiende region. Den omfattende rekkevidden av Apeps mulige oppholdsrom ga ham tittelen «Verdens omsirkler». Det var tenkt at hans forferdelige brøl ville få underverden til å skrangle. Mytene sier noen ganger at Apep var fanget der ettersom han tidligere hadde vært hovedgud og hadde blitt veltet av Ra, eller ettersom han hadde vært ond og var blitt holdt som fange.

I disse slagene ble det antatt at Apep benyttet seg av en magisk stirring for å hypnotisere Ra og hans følge i et forsøk på å fortære dem mens han kvelte elven med sitt nett som de reiste gjennom underverden. Noen ganger hadde Apep assistanse fra andre demoner kalt Sek og Mot. Ra fikk støtte fra en rekke forsvarere som reiste sammen med ham, hovedsakelig den mektige Set som sto ved roret.

I et bud for å forklare naturlige fenomen ble det sagt at stundom fikk Apep overtaket. Ødeleggelsen fra jordskjelv og tordenvær kom fra dette. Faktisk ble det antatt at noen ganger greide Apep å svelge Ra i løpet av dagen, noe som førte til solformørkelse, men siden Ras forsvarere raskt greide å skjære ham fri fra Apep endte solformørkelsen alltid i løpet av noen minutter. Ved de tilfeller hvor det ble sagt at Apep ble drept greide han likevel å komme tilbake hver natt ettersom han levde i verden blant de døde allerede. I atonismen er det Aton som dreper monsteret, noe som er selvsagt ettersom Aton er den eneste guden i dette trossystemet.

Tilbedelse[rediger | rediger kilde]

Apep ble dyrket i større grad som dyrket imot. Hans nederlag hver natt overfor Ra ble tenkt som sikret i bønnene til Egypts prester og tilhengere i templene. Egypterne praktiserte en rekke ritualer og overtro som man mente vendte seg mot Apep og støttet Ra til å fortsette hans reise over himmelen.

I et årlig ritual som ble kalt «Forvisningen av Apep» bygde prestene en etterligning av Apep som man mente inneholdt det onde og det mørke i Egypt og det ble deretter brent for å beskytte alle fra Apeps påvirkning i det kommende året, tilsvarende moderne ritualer som Zozobra i det amerikanske staten New Mexico.

Egypts prester hadde også en detaljert rettledning for å bekjempe Apep, referert til som Bøkene for å styrte Apep, eller på gresk Apophis' bok. Kapitlene beskrev en gradvis prosess av lemlesting og fjerning, og omfattet blant annet:

  • Deling av Apep
  • Besudle Apep med Venstre fot
  • Ta en lanse for å ramme Apep
  • Legge Apep i lenker
  • Ta en kniv for å ramme Apep
  • Bruke ild på Apep

I tillegg til fortellinger om Apeps nederlag hadde denne rettledningen instruksjoner på hvordan man kunne lage modeller i voks eller små tegninger av en slange som man kunne spytte på, mishandle og brenne mens man fremsa trylleformularer som ville støtte Ra. I frykt for at selv et bilde av Apep ville gi makt til demonen måtte enhver gjengivelse av ham alltid omfatte en guddom som kunne betvinge monsteret, og eller kniver som man kunne stikke eller skjære i ham med.

Etterhvert som Apep ble tenkt boende i underverden ble han også stundom tenkt på som den som spiste sjelene. Således hadde også de døde behov for beskyttelse og de ble derfor stundom begravd med trylleformularer som kunne ødelegge Apep. Dødeboken beskrev hyppig hendelser hvor Ra beseiret Apep.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wolterman, C. i Jaarbericht van Ex Oriente Lux, Leiden Nr.37 (2002)
  2. ^ Borghouts, J. F.: Book of the Dead [39]: From Shouting to Structure (Studien zum Altaegyptischen Totenbuch 10, Wiesbaden, 2007)