Geb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Geb i hieroglyfer
oftest
G39 D58

eller
med determinativ
G39 D58
A40

Geb var jordguddom i egyptisk mytologi, sønn av Shu og Tefnut, og bror til Nut.

Geb parret seg med sin søster Nut for å gi opphav til en serie nye guddommer som Osiris, Isis, Horus, Set og Nefthys. Senere delte han opp sitt jordiske område mellom gudene Osiris og Set, noe som førte til strid mellom disse to.

Geb, også stavet Seb og Keb, tilhørte den gruppen som trodde på Ennead, en form for egyptisk mytologi som var sentrert i Heliopolis. Gebs ideogram er en gås som ble plassert rett over gudens bilde. Han var personifiseringen av jorden, hvilket også hans navn betyr, jord. Når han lo oppsto det jordskjelv. Ettersom egypterne mente at underverden faktisk var under jorden, ble Geb stundom også sett på den som holdt på de døde, eller holdt fengslet de som ikke var verdig å gå til Aaru.