Meretseger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Meretseger i hieroglyfer
U7
D21
D21 S29 W11
D21
B1

(Mrr(w.t)-Sgr)

Meretseger var ei egyptisk gudinne.

Meretseger, nå i Louvre.

I egyptisk mytologi var Meretseger, også stavet Mertseger, i betydningen «hun som elsket stillheten», en kobragudinne og opprinnelig en personifisering av ørkenens farer. Ettersom den første stavelsen i navnet hennes er det samme som ordet pyramide har det blitt tenkt at hun levde på toppen av (eller var) det pyramideformede fjellet som ruver over Kongenes dal hvor gravkamrene til faraoene ligger. Denne spesielle lokaliseringen knyttet henne til stedet og forhindret henne også i å bli noe mer enn en lokal gudinne, og da Kongenes dal opphørte i være i bruk ebbet også dyrkelsen av Meretseger ut.

Meretseger voktet Kongens dal fra fjellet overfor.

Hennes oppgave var å beskytte gravene og folket i Deir al-Madinah som hadde bygget dem. Om noen av arbeiderne forsøkte å vandalisere eller plyndre gravene ble det sagt at hun spyttet dødelig gift, men de som uforvarende ble bitt av ørkenslanger ga hun sin hjelp til. Som ledsager hadde hun dessuten oppgaven å dømme de døde. Ettersom solen gikk ned i ørkenen i vest ble hun kalt for «Vestens herskerinne», og ble assosiert med ørkenen og døden.

I kunsten ble hun portrettert som en kvinne med et slangehode eller som en kobra, og i sjeldne tilfeller som en trehodet kobra hvor et hode var av en kobra, et av en kvinne og et av en gribb.

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk