Balsamering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Illustrasjon av balsamering

Balsamering er kunsten og vitenskapen om å bevare menneskelige levninger og sinke forråtnelsesprosessen.

Balsamering har en lang historie i mange kulturer og balsameringen har ofte fått en dypere religiøs betydning. Det mest kjente eksempelet er egypternes mumifisering.

Moderne balsamering gjør det mulig å vise fram liket i en begravelse. Det inkluderer gjerne sminking o.l etter en obduksjon.

I nyere tid viste doktor William Hunter[1] fra Royal College of Surgeons i London interesse for å bevare legemer for å bli bedre kjent med menneskekroppens funksjoner. I 1775 balsamerte han og broren John avdøde Maria van Butchell. De renset kroppen med terpentin og innvollene med kamfer og harpiks. Deretter ble kroppen sydd igjen, gnidd med oljer, og kroppsåpningene fylt med kamfer. Enkemannen, Martin van Butchell, lot gjerne publikum se sin kones mumie. Senere skjenket deres sønn, John van Butchell, morens mumie til Royal College of Surgeons, som hadde den utstilt frem til den ble ødelagt i London-blitzen under andre verdenskrig[2].

Særlig vellykket er også balsameringen av Rosalia Lombardo, som ble født i 1918 i Palermo og døde samme sted i 6.desember 1920. Hun er en av de siste som ble gravlagt i kapusinernes katakomber i Palermo. Doktor Alfredo Salafia, som var kjent for sine vellykkede balsameringer, gav henne en injeksjon kort etter at hun døde. I dag er Rosalias hud svakt misfarget, men ellers ser hun nærmest ut som om hun sover. Røntgen-bilder har avslørt velbevarte indre organer. Oppskriften på injeksjonen er senere blitt funnet i et håndskrevet notat. Dr Salafia blandet formalin for å drepe bakterier, alkohol for å tørke ut kroppen, glyserin for å hindre for mye uttørking, salicylsyre for å hindre oppvekst av sopp, og sinksalter for å holde kroppen stiv[3]. Dr Salafia hadde fått tillatelse til å eksperimentere med bevaring av døde i 1892. Takket være hans vellykte balsamering av kardinal Michaelangelo Celesia, fravek man loven som påbød at det skulle gå ti år mellom dødsfall og begravelse inne i et kirkebygg[4].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.britannica.com/EBchecked/topic/277017/William-Hunter
  2. ^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 171), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8
  3. ^ http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=33440371
  4. ^ http://books.google.no/books?id=ZOqU-9BTZO4C&pg=PA50&lpg=PA50&dq=salafia+%22rosalia+lombardo%22&source=bl&ots=akeVxL-kNb&sig=E6CmE_fFdD1ULcLPOsyvORjW0hU&hl=no&ei=sVflSuioD8PX-Qajgd3ICQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CBMQ6AEwAg#v=onepage&q=salafia%20%22rosalia%20lombardo%22&f=false

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Balsamering – bilder, video eller lyd
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.