Den egyptiske dødeboken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Veiing av sjeler» framstilt i Anis papyrus, det vil si skriveren Anis «personlige utgave» av Den egyptiske dødeboken, et manuskript fra ca. 1250 f. Kr. Fra venstre ses menneskene Ani og hans hustru Tutu som trer inn i en forsamling av guddommer. I midten er Anubis som veier Anis hjerte mot Maats fjær, under oppsyn av gudinnene Renenet (Renenutet) og Meskhenet, guden Shai og Anis egen Ba-sjel. Til høyre er uhyret Ammit, som vil sluke Anis sjel om han blir funnet uverdig, mens guden Thot forbereder seg på å nedtegne dette. Øverst er gudene som opptrer som dommere: Hu og Sia, Hathor, Horus, Isis og Nefthys, Nut, Geb, Tefnut, Shu, Atum og Re-Harachte (Re-Horachti).

Dødeboken (arabisk: kitab al mawta) eller Den egyptiske dødeboken er en samling gammelegyptiske gravtekster. Den ble benyttet fra begynnelsen av det nye rike (tiden omkring 1550 f.Kr.) og fram til rundt 50 f.Kr.[1] Det opprinnelige egyptiske navnet er blitt translitterert som rw nw prt m hrw.[2] Det er blitt omskrevet som «Boken om å komme frem ved dagen»,[3] men en annen oversettelse kan være «Boken for kommer til i lyset». Tekstsamlingen fikk sitt moderne navn av den tyske egyptologen Karl Richard Lepsius, som publiserte et utvalg av tekstene i 1842.

Tekstene består av en rekke magiske formularer som hadde til hensikt å hjelpe den dødes reise gjennom Duat, underverden, og inn i etterlivet. Den inneholder hymner til guder og gudinner i egyptisk mytologi, brev til de døde samt visdomstekster. Dødeboken er ikke en samlet, redigert bok, men en tekstsamling bestående av 192 mer eller mindre uavhengige tekster.

Utsnitt av en dødebok for skriveren Nebqed, fra rundt 1300 f.Kr.

Dødeboken var en del av en tradisjon med gravtekster som inkluderte tidligere pyramidetekster og sarkofagtekster. Disse var malt på objekter, ikke på papyrus. En del av de magiske formularene i Dødeboken var hentet fra disse eldre tekstene og er datert tilbake til 2000-tallet f.Kr. Andre magiske formularer var komponert senere i egyptisk historie, datert til tredje mellomepoke (1000- til 600-tallet f.Kr.). En rekke av formularene i boken fortsatte å bli hogd inn i gravveggene og på sarkofagene, slik som de alltid hadde blitt fra de eldste tider. Dødeboken ble plassert i likkisten eller i gravkammeret til den døde.

Det fantes ingen bestemt Dødebok med fastlagte tekster. De bevarte papyrusene inneholder et varierende utvalg av religiøse og magiske tekster, og de medfølgende illustrasjonene varierer også betydelig. En del folk synes å ha bestilt sine egne kopier av Dødeboken, og kanskje de valgte de formularer som de mente var best med tanke på deres egen progresjon i livet etter døden. Dødeboken var hovedsakelig skrevet med hieroglyfer eller hieratisk skrift på en papyrusrull. Ofte var de illustrert med vignetter som avbildet den døde og dennes reise inn i etterlivet.

Dødeboken kan beskrives som en reiseguide inn i dødsriket. Dødsguden Anubis henter den avdøde og fører ham til vekten der hjertet ligger på den ene skålen og en fjær (renhet) på den andre skålen. Ved siden av står skriveren Thot med vokstavle og skriver ned alle gode og onde gjerninger. Hvis vekten viser at den avdøde er et godt menneske, så fører Anubis vedkommende videre til den høyeste guden i dødsriket, men om vekten viser at den avdøde er ond, så blir den spist av et uhyre som står ved siden av vekten. Osiris er dommer over de døde, og han er fremstilt på en trone med pisk og septer. Bak Osiris står hans søstre Isis og Nefthys som er beskyttelsesgudinner og gudinner for de døde.

Det er funnet mange tusen slike dødebøker fra det gamle Egypt. En av dem er presten Amenhoteps begravelsesmanuskript. Amenhotep var ansvarlig for byggingen av Amuntempelet ved den egyptiske byen Karnak. Fagfolk har i flere hundre år lett etter de manglende fragmentene av hans dødebok, og i april 2012 ble de funnet i Australia.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Taylor, John H., red. (2010): Ancient Egyptian Book of the Dead: Journey through the afterlife. British Museum Press, London,. ISBN 978-0-7141-1993-9, s. 54
  2. ^ Allen, James P. (2000): Middle Egyptian - An Introduction to the Language and Culture of Hieroglyphs, 1. utg, Cambridge University Press, ISBN 0-521-77483-7. s. 316
  3. ^ Taylor (2010), s. 55
  4. ^ Vold, Henrik Brattli (23. april 2012): «Fragmenter av egyptisk dødebok funnet i Australia», NRK

Norsk utgave[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Book of the Dead – bilder, video eller lyd