Meskhenet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Meskhenet i hieroglyfer
Meskhenet
F31sAa1
n
t
pr
B1

Meskhenet med sine attributter

Meskhenet er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne for barnefødsler og således en fruktbarhetsguddom. Hun var den som skapt hvert eneste barns Ka, en del av deres sjel, som hun pustet inn i dem i fødselsøyeblikket. Hun ble dyrket i oldtidens Egypt fra de eldste tider.

I mytologien[rediger | rediger kilde]

Spesielt, i det tidlige Egypt fødte kvinner sine barn over et par murstein, kjent som fødselssteiner, og Meskhenet var gudinnen som ble assosiert med denne formen for fødsel. Således ble hun avbildet i kunsten som en murstein over en kvinnes hode, og med en kus livmor over den.[1]

Ettersom hun var ansvarlig for å skape Ka ble hun også assosiert med skjebne og det ble sagt at hun derfor var hustruen til Shai, som ble skjebneguden etter at guddommen utviklet seg ut av et abstrakt konsept.[1] I en annen variant var hun den første hustruen til Anedjti, guden for gjenfødelse i underverden.

Meskhenet opptrer framtredene i det siste av eventyrene i Westcar-papyrusen, inneholder den eldste kjente bevarte teksten om trolldom og magi. Manuskriptet er datert til ca 1800 -1600-tallet f.Kr. Det ble også sagt at hun var til stede ved fødsler av trillinger og spådde at de ville hver bli faraoer. Disse var Sahure, Userkaf, og Neferirkare Kakai som ble de første faraoene av det femte dynasti (skjønt Userkaf var ikke søsken med de andre to, men deres far!). Rett etter at hevert barn ble født dukket Meskhenet og spådde at barnet ville bli konge av farao.[2]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Wilkinson, Richard H. (2003): The complete gods and goddesses of ancient Egypt. London: Thames & Hudson, ISBN 0-500-05120-8, s. 152–153
  2. ^ Lichtheim, Miriam (2006): Ancient Egyptian Literature, I: The Old and Middle Kingdoms. Berkeley: University of California Press, ISBN 978-0-520-24842-7, s. 220–222.