Amenhotep, sønn av Hapu
| Amenhotep, sønn av Hapu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. århundre f.Kr. Athribis | ||
| Død | 14. århundre f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, prest | ||
Amenhotep, sønn av Hapu, var en egyptisk arkitekt, prest, skriver og en statstjenestemann som hadde en rekke høye posisjoner under farao Amenhotep III, og ble etter sin tid forfremmet til guddom, tilsvarende som sin forgjenger Imhotep.
Framstående[rediger | rediger kilde]
Amenhotep, også stavet Amen-hotep, skal etter sigende ha blitt født i slutten av farao Thutmosis IIIs regime i byen Athribis (tilsvarende dagens Banha i nordlige Kairo). Hans far var Hapu og hans mor var Ipu.[1] Amenhotep ble prest og «skriver av rekruttene», det vil si at han organiserte arbeidet og skaffet arbeidskraft for faraos prosjekter, både de militære og de sivile. På en av sine statuer ble han også kalt for «general av hæren». Han var også arkitekt og hadde ledelsen av flere byggeprosjekt, blant dem Amenhotep IIIs begravelsestempel i det vestlige Teben. Av dette tempelet har det i dag bare overlevd to statuer, kjent som Kjempene av Memnon. Han kan også ha vært arkitekt for Solebs tempel i Nubia.[2] I henhold til en del relieffer i graven til vesiren Ramose, kan han ha dødd i det 31. året av Amenhotep IIIs styre.
Guddommeliggjort[rediger | rediger kilde]
Amenhotep hadde en betydelig posisjon i sin levetid. Etter hans død vokste omdømme og han ble æret for sin lære og som filosof. Han ble også æret som lege og ble til slutt dyrket som gud for legekunsten, tilsvarende hans forgjenger Imhotep. Det er flere statuer av ham som en skriver, framstilt både som en ung mann og som en eldre mann. Han var en guddommelig menneske og ble således avbildet som et menneske. Hans kult var begrenset til området rundt Teben. Her ble et gravtempel bygget for ham ved siden av det til Amenhotep III. Det var åpenbart en unik ære for en person utenfor den kongelige familie. Han fortsatte å bli dyrket i minst tre århundrer etter sin død. I løpet av perioden til det ptolemeiske kongedømme fikk dyrkelsen av ham en fornyelse, og det ble reist kapeller dedikert til ham i tempelet til Hathor ved Deir el-Medina og i gravtempelet til Hatshepsut ved Deir el-Bahari. Statuer ble reist for ham i tempelet til Amun i Karnak og han ble behandlet som et mellomledd og formidler med guden Amun.[2]
Manetho[rediger | rediger kilde]
Den egyptiske historikeren Manetho har gitt en legendarisk redegjørelse av hvordan Amenhotep ga råd til en konge ved navn Amenophis som var «ønsket å bli berømt som tilskuer av gudene, det samme hadde Orus, en av hans forgjengere i dette kongeriket, ønsket det samme før ham.»[3] Denne Amenophis er vanligvis blitt identifisert med Akhenaton mens Orus passer med sistnevntes far, Amenhotep III. Manetho skrev at den vise mann rådet at om kongen ville se gudene burde «fjerne hele landet for spedalske og av andre urene folk,»[3] og kongen sendte da 80 000 spedalske til steinbruddene. Etter dette forutså den vise mannen at de spedalske ville alliere seg med folk som ville komme til unnsetning og undertrykke Egypt. Han kom med profetien i et brev til kongen og drepte deretter seg selv. Manetho knyttet denne hendelsen til jødenes utreise fra Egypt, som fortalt i Andre Mosebok. Den jødiske historikeren Josefus, som formidlet dette, avviste denne tolkningen helt og holdent.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Wildung, Dietrich (1977): Egyptian Saints: Deification in Pharaonic Egypt, New York: New York University Press, s. 76
- ^ a b Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, Thames and Hudson, ISBN 978-0-500-05120-7, s. 92
- ^ a b c Flavius Josephus (1858): Works, Against Apion, bok I, s. 799
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bey, Heinrich Brugsch (1891): Egypt Under the Pharaohs: A History Derived Entirely from the Monuments
- Breasted, J.H. (1906): Ancient Records of Egypt, del 2
- Dawson, Warren R. (1930): Bridle of Pegasus, s. 55ff.
- Lichtheim, Miriam (1980): Ancient Egyptian Literature: A Book of Readings: The Late Period, University of California Press, s. 104
- Morenz, Siegfried (1992): Egyptian Religion, Cornell University Press
- Murray, Margaret Alice ([1931] 2002): Egyptian Temples, Courier Dover Publications
- Ockinga, Boyo (Februar 1986): «Amenophis, Son of Hapu – A Biographical Sketch» i: The Rundle Foundation for Egyptian Archaeology Newsletter No. 18
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Det egyptiske museum i Kairo: Staute av Amenhotep, sønn av Hapu (engelsk)
- Inskripsjoner av Amenhotep, sønn av Hapu Arkivert 28. desember 2017 hos Wayback Machine.