Sia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se eventuelt Sentralsykehuset i Akershus (forkortes SiA) eller Sia Furler for å lese om den australske popstjernen Sia
Sia i hieroglyfer
fra Rosettastenen
(13. linje)
N39
A2

eller
Z2ss
A2

eller
S32
A2

Sia var en egyptisk guddom.

I egyptisk mytologi var Sia, også stavet Saa, en gudommeliggjøring av visdom, en form for guddommelig urkraft. Visdom er også hva navnet betyr i kosmogonien om Ennead. Grunnet denne sammenhengen mellom visdom og skriving ble Sia framstilt som en mannlig guddom som holdt en papyrusplante. Assosiasjonen til visdom førte til at Sia ble påkalt for beskytte hjertet, som egypterne mente oppebevarte ens tidligere handlinger, når den døde var i underverden.

Det ble senere sagt at Atum utskilte dette aspektet fra seg selv ved utvinne blod fra sitt eget lem og således skape Sia og Hu, guddommeliggjøringen av ordet for skapelsen. Denne uvanlige fødselen førte til at Sia ofte ble påkalt for å beskytte de dødes genitalier.

Da Atum og Ra ble senere identifiserte med hverandre og ble Atum-Ra ble også Sia avkommet til Ra og i denne sammenhengen ble han oftere nevnt. Sia ble således med på solbåten og knyttes til moral og intelligens.

«Veiing av sjeler» framstilt i Anis papyrus, det vil si skriveren Anis «personlige utgave» av Den egyptiske dødeboken, et manuskript fra ca. 1250 f. Kr. Fra venstre ses menneskene Ani og hans hustru Tutu som trer inn i en forsamling av guddommer. I midten er Anubis som veier Anis hjerte mot Maats fjær, under oppsyn av gudinnene Renenet (Renenutet) og Meskhenet, guden Shai og Anis egen Ba-sjel. Til høyre er uhyret Ammit, som vil sluke Anis sjel om han blir funnet uverdig, mens guden Thot forbereder seg på å nedtegne dette. Øverst er gudene som opptrer som dommere: Hu og Sia, Hathor, Horus, Isis og Nefthys, Nut, Geb, Tefnut, Shu, Atum og Re-Harachte (Re-Horachti).