Raabyggelaget

*Råbyggelaget fogderie* omkring 1785. På kartet skrevet *Raabøigdelaugets Fogderie*

Raabyggelaget (norrønt: Rábyggjalo̧g, moderne skrivemåte: Råbyggelaget) er fra gammelt av navn på et distrikt i indre Aust-Agder ^[1]. Raabyggelaget har gjennom tidene vært knyttet til historiske forvaltningsområder som syssel og len, senere fogderi og prosti. Det har variert i størrelse, men tilsvarer i all vesentlighet dagens innlandskommuner i Aust-Agder, men også Åseral i indre Vest-Agder inngikk til tider i området.

Raabyggelaget hørte inn under Agdesiden lagdømme fra slutten av 1400- eller begynnelsen av 1500-tallet. I vest grenset det til Lister og Mandals amt og Stavanger amt, i nordøst til Bratsbergs amt og i sydøst til Nedenæs fogderi. Ved reskript 15.03.1684 ble Raabyggelaget fogderi lagt til Nedenes amt. I forbindelse med Riksforsamlingen og Stortinget 1814 og 1815 valgte Raabygdelaugets Amt en egen representant, men det er uklart om det var snakk om et virkelig administrativt amt. Fra 1. januar 1866 ble Åmli og Vegårshei overført til Nedenes fogderi, og de resterende tinglag lagt til Sætersdalen fogderi (kgl. res. 17. juni 1865), og Raabyggelaget opphørte som administrativ enhet.

Under Kalmarkrigen (1611–13) nektet bøndene i Raabyggelaget å betale krigsskatt og sende soldater. Som straff ble de dømt til å betale en bot tilsvarende halvparten av alt de eide.

Det å se innlandsområdene separert fra kystdistriktene, har lange tradisjoner. Allerede i inndelingen av Norge som er gjort i Historia Norvegiæ fra slutten av 1100-årene er denne tenkemåten i bruk. Her er Norge delt i tre hoveddeler: Kystdistrikt (Maritima), oppland (Montana) samt Finnmark. Etter denne inndelingen er Raabyggelaget og Telemark en av fire deler (patrias) i Montana.

Navnets opphav og skrivemåte[rediger | rediger kilde]

Navnet Rábyggjalo̧g skal angivelig bety «lovområdet for dem som bor i en avkrok», på nynorsk ei rå. Utover i historien er det vel knapt noe geografisk navn i Norge som har hatt flere skrivemåter, eksempler er: Raabygdelaget, Raabøigdelauget og Raabyggelauget, eventuelt med å eller o for aa, samt tilsvarende navn i ubestemt form: Rábyggjalo̧g (793–1066) og Raabyggelag. Navnet var i aktiv bruk i over 1300 år. Det finnes dokumenter med navnet fra 1600-, 1700- og 1800-tallet og det var fortsatt i vanlig bruk sist på 1930-tallet.

I 1789 måtte området stille mannskap til to kompanier til Vesterlenske infanteriregiment kalt 1. og 2. Raabygdelagske kompani. (Se også 1. vesterlenske infanteriregiment.)