Ostri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ostri
Ostri
Liavatnet inngår i vassdraget. Her øvre ende med Sota seter
LandNorge Norge
FylkeOppland
KommuneSkjåk
Lengde49,1 km [1]
Nedbørfelt473,69 km² [2]
Middelvannføring17,28 /s [2]
StartLiavatnet
  – Høyde733 moh.
  – Koord.61°54′15″N 8°35′20″Ø Cyan pog.svg
Fjerneste kildeBlankberget
  – Høydeca 1600 moh.
  – Koord.61°51′00″N 7°26′33″Ø Steel pog.svg
  – VannstrengBekk uten navn–Mysubyttvatnet–Mysubytta–Røykeskålvatnet–Stilla–Liavatnet–Ostri
MunningOtta ved Åmotsøyri
  – Høydeca 440 moh.
  – Koord.61°55′00″N 8°05′01″ØKoordinater: 61°55′00″N 8°05′01″Ø Blue 000080 pog.svg
SideelverTundra

Ostri eller Åstre er en elv i Oppland fylke. Elven har utspring i Breheimen og renner gjennom Bråtådalen før den renner ut i Ottaelva ved Dønfoss bru i Skjåk. Den har en lengde på 32,74 km fra det sted Mysubytta (15,92 km) slutter seg til, andre betydelige tilløpselver er Tundre eller Tundra (24,63 km), Kollungselvi (7,73 km), Tverrådalsåi (7,10 km), Surtbytta (5,73 km med sine to greiner Spranggrovi 4,89 km og Handspiknosgrovi 2,92 km) og til sist Søvra (10,96 km). Åstri har et nedbørfelt på 466 km2 og drenerer nordøstlige deler av Breheimen. Nesten hele nedbørfeltet er over 1000 moh.[3]. Nedbørsfeltet grenser i vest til Jostedølas og Mørkrisdalselvis nedbørsfelt.[2]

Bråtådalen er utgangspunkt for fotturer i Breheimen og Jostedalen.

Ostri ble i 1993 vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2017
  2. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2017
  3. ^ Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011. 
  4. ^ «002/12 Ostri m Tundra». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 6. juli 2017. Besøkt 24. juli 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • NOU 1991:12A Verneplan for vassdrag IV