Lora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lora
LandNorge Norge
FylkeOppland
KommuneLesja, Skjåk
Lengde41,5 km 
Nedbørfelt354,46 km² 
Middelvannføring6,53 /s 
StartSør for Skarvedalseggen
  – Høyde1 665 moh.
  – Koord.62°02′02″N 8°05′17″Ø Cyan pog.svg
MunningSamløp med Lågen ved Lora
  – Høyde538 moh.
  – Koord.62°07′51″N 8°41′54″Ø Blue 000080 pog.svg
Sideelver
  – Høyre

Skardåi, Søråi, Storåi, Storfellingi, Lortjønbekken
  – VenstreSøre Gravåe, Skarvedalsåi

Lora er ei elv i Lesja og Skjåk kommuner i Oppland. Den er ei sideelv til Lågen, og renner i øst-nordøstlig retning gjennom Lordalen til den munner ut i Lågen ved grenda Lora (540 moh), rundt åtte kilometer vest for kommunesenteret Lesja. Elva er 41,5 km lang og har et nedbørfelt354,46 km².[1][2] Middelvannføringen ved munningen er 6,53 m³/s.[2] Vesentlige deler av nedbørfeltet er over 1000 moh. Høyeste punkt er Gråhø (2014 moh).[1] Lora er den sidelven som leverer klart mest vann til Lågen innenfor Lesja og smeltevann fra Lora er hovedkilden til flom i Lågen i Lesja. Før nedtapping av Lesjavatna munnet Lora ut i den vestlige delen av innsjøen.[3] Ved utløpet i Lågen har Lora lagt opp en stor grusvifte. Ovenfor grusviften har Lora gravd seg gjennom løsmasser og etterlatt terrasser omkring 50 m høyere enn elven.[4] Det er relativt få innsjøer i vassdraget.[1] I nord grenser Lora til Raumavassdragets og i sør til Otta nedbørfelt.[5]

Elva har utspring fra et brevatn mellom Skarvedalseggen i nord og Lorhogget i sørvest, i de sentrale delene av Reinheimen nasjonalpark. Den renner først mot sør og faller nokså bratt ned mot selve Lordalen, hvor den snur den mot øst-nordøst. Det videre løpet har et slakt og ensartet fall, og underveis mottar Lora et utall av små sideelver og -bekker, hvorav Storfellingi er den eneste av noen størrelse. Under ca 1 000 meters høyde er dalen skogkledt. Stort sett hele vassdraget over skoggrensa ligger innenfor Reinheimen nasjonalpark. Under skoggrensa omfatter Lordalen landskapsvernområde dalføret omtrent fra Rusti (780 moh.) og opp til Nysætri (995 moh.).

Det går bilvei til Nysætri, som ligger akkurat ved skoggrensa. Med unntak av veien inn til setrene i dalen og forbygningsarbeidene på de siste par kilometrene før munningen er elva og vassdraget i all hovedsak uten tekniske inngrep. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011. 
  2. ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 21. august 2014
  3. ^ Jordhøy, Per: Lesjaleira - landskap og fugleliv. Snøhetta forlag, 2005.
  4. ^ Holtedahl, Olaf (1885-1975) (1953). Norges geologi. Oslo: Aschehoug. 
  5. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2017
  6. ^ «002/15 Lora». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 27. juni 2017. Besøkt 24. juli 2017.