Vitenskapsåret 1769
| Vitenskapsåret 1769 |
| 1767 | 1768 | 1769 | 1770 | 1771 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1769 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1769.
Oppdagelsesreiser
[rediger | rediger kilde]- 16. mars – Louis-Antoine de Bougainville returnerer til Saint-Malo etter en tre år lang jordomseiling med skipene «La Boudeuse» «L'Étoile». Bare syv av totalt 330 mannskap omkom på reisen.
- 9. november - James Cook observerer Merkurpassasjen fra Mercury Bay i New Zealand.
Astronomi
[rediger | rediger kilde]- 4. mars – Charles Messier oppdager Oriontåken (Messier 42).
- 3. juni - Venuspassasjen blir observert fra flere steder, for å kunne beregne avstanden mellom jorden og solen, sammenholdt med observasjonene fra 1761. Blant de som deltok var
- James Cook og Charles Green på Tahiti.
- Jean-Baptiste Chappe d'Auteroche i San José del Cabo, Baja California
- Jeremiah Dixon og William Bayly i Norge, Dixon i Hammerfest og Bayly på Nordkapp
- Maximilian Hell og János Sajnovics i Vardø, Norway
- Guillaume Le Gentil i Pondicherry, India: Le Gentil hadde ønsket å reise til Manila, Filippinene, men ble avvist av den lokale spanske guvernøren. I Pondicherry var det overskyet den dagen. Le Gentil gikk også glipp av passasjen i 1761 ved uhell.
- Alexandre Guy Pingré på Haiti
- William Wales i Churchill (Manitoba) ved Hudsonbukta.
- Anders Johan Lexell og Christian Mayer i St. Petersburg med andre medlemmer av Det russiske vitenskapsakademi på åtte steder i Det russiske keiserdømmet.
- Medlemmer av American Philosophical Society på tre steder.
Kjemi
[rediger | rediger kilde]- Carl Wilhelm Scheele og Johan Gottlieb Gahn viser att det finnes fosfor i dyre- og menneskeskjelett.
Teknikk
[rediger | rediger kilde]
- 29. april − James Watt får britisk patent på en kondensator som forbedrer ytelsen til dampmaskinen konstruert av Newcomen i (1711). Reguleringsmetoden holder trykket konstant. Watt fortsatte å forbedre maskinen for bruk i industrien.
- 3. juli − Richard Arkwright får britisk patent for en halvmekanisk maskin som kan framstille bomullstråd.
- 23. oktober − Nicolas-Joseph Cugnot demonstrerer sin dampdrevne artilleritraktor (eller "automobil") før den franske arméen.
- Farkas Kempelen finner opp en sjakkautomat, kalte «Tyrkeren».
- Josiah Wedgwood finner opp en mekanisk dreieskive.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen: William Hewson, britisk lege, for artikler om det lymfatiske system hos amfibier og fisk.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Bilde | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mars | 23. | William Smith | engelsk | geolog | 70 | 1839 | [1] | |
| August | 12. | Ludwig Wilhelm Gilbert |  tysk |
fysiker og kjemiker | 54 | 1824 | [2] |
.jpg)
- 29. mars - Friedrich Accum, tysk kjemiker (død 1838)
- 25. april - Marc Isambard Brunel (død 1849), fransk-britisk ingeniør.
- 23. august - Georges Cuvier (død 1832), fransk zoolog.
- 14. september - Alexander von Humboldt (død 1859), tysk biolog og oppdagelsesreisende.
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 28. mars − Johann Friedrich Endersch (født 1705), tysk kartograf og matematiker.
- 20. august − Gabriel Jars (født 1732), fransk ingeniør.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «William Smith - British geologist». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 8. juni 2017.
- ^ Ludwig Gilbert, chemist physicist university professor i Prabook
- ^ Gabriel Jars (1774). Voyages métallurgiques (på fransk). 1. G. Regnault.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) 1769 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Autoritetsdata