Vitenskapsåret 1772
| Vitenskapsåret 1772 |
| 1770 | 1771 | 1772 | 1773 | 1774 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1772 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1772.
Oppdagelsesreiser
[rediger | rediger kilde]- William Hamilton får publisert Observations on Mount Vesuvius, Mount Etna, and Other Volcano's: in a series of letters addressed to the Royal Society from the Honorable Sir William Hamilton (Observasjoner på Vesuv, Etna og andre vulkaner: i en rekke brev adressert det kongelige samfunn fra den ærede Sir William Hamilton), London.
Kartografi
[rediger | rediger kilde]
- Johann Heinrich Lambert publiserer syv nye kartprojeksjoner, inkludert Lambert konform konisk projeksjon, Transversal merkatorprojeksjon og Lambert flatetro azimutal projeksjon.[1]
Astronomi
[rediger | rediger kilde]- Johann Elert Bode får publisert avhandlingen Deutliche Anleitung zur Kenntniß des gestirnten Himmels, der han postulerer Titius–Bodes lov.
- Joseph Louis Lagrange finner en spesialtilfelleløsning på trelegemeproblemet som senere blir kjent som Lagrange-punkt.[2]
Matematikk
[rediger | rediger kilde]- Leonhard Euler bekrefter at tallet 31 er et Mersenne-primtall.[3]
- The Nicolas de Condorcet får publisert sin andre viktige avhandling om integralregning.
Kjemi
[rediger | rediger kilde]- Daniel Rutherford oppdager grunnstoffet nitrogen.[4]
- Carl Wilhelm Scheele påviser at luft består av ildluft (senere identifisert som oksygen) og skämd luft (resten, senere vist som hovedsakelig nitrogen)
- Joseph Priestley isolerer saltsyre i et kvikksølvbad, og nitrogendioksid som han kaller flogistisert nitrøs luft.
Institusjoner
[rediger | rediger kilde]- «Jardim Botânico e Herbário da Universidade de Coimbra» åpner ved Universitetet i Coimbra, Portugal.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen: Joseph Priestley, britisk kjemiker for eksperimenter med ulike typer luft.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Bilde | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| April | 15. | Étienne Geoffroy Saint-Hilaire | fransk | biolog | 72 | 1844 | [5] | |
| Mai | 12. | Heinrich Menu von Minutoli | prøyssisk | oppdagelsesreisende | 74 | 1846 | ||
| Juni | 10. | Carl Johan Schönherr | svensk | entomolog | 75 | 1848 | [6] | |
| November | 28. | Luke Howard | engelsk | meteorolog og kjemiker | 91 | 1864 |
.png)
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Bilde | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mars | 22. | John Canton | engelsk | fysiker | 53 | 1718 | ||
| 29. | Emanuel Swedenborg | svensk | naturvitenskapsmann, filosof, mystiker og religiøs tenker | 84 | 1688 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Lambert, Johann Heinrich (1772). «Ammerkungen und Zusatze zurder Land und Himmelscharten Entwerfung». Beitrage zum Gebrauche der Mathematik in deren Anwendung. 3 (6). Reprint: «Anmerkungen und Zusätze zur Entwerfung der Land- und Himmelscharten». W. Engelmann. 1894. Arkivert fra originalen (xml) 30. september 2012. Besøkt 10. april 2007.
- ↑ Lagrange, Joseph-Louis (1867–92). «Tome 6, Chapitre II: Essai sur le problème des trois corps». Œuvres de Lagrange (på fransk). Gauthier-Villars. s. 229–334.
- ↑ Caldwell, Chris. «The largest known prime by year». Besøkt 30. desember 2011.
- ↑ Elements of chemistry, in a new systematic order: containing all the modern discoveries. 1965. s. 15. ISBN 0-486-64624-6.
- ↑ (no) «Étienne Geoffroy Saint-Hilaire» i Store norske leksikon
- ↑ Carl Johan Schönherr i Svenskt biografiskt lexikon
Autoritetsdata