Vitenskapsåret 1772
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Vitenskapsåret 1772 |
| 1770 | 1771 | 1772 | 1773 | 1774 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1772 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1772.
Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]
- William Hamilton får publisert Observations on Mount Vesuvius, Mount Etna, and Other Volcano's: in a series of letters addressed to the Royal Society from the Honorable Sir William Hamilton (Observasjoner på Vesuv, Etna og andre vulkaner: i en rekke brev adressert det kongelige samfunn fra den ærede Sir William Hamilton), London.
Kartografi[rediger | rediger kilde]
- Johann Heinrich Lambert publiserer syv nye kartprojeksjoner, inkludert Lambert konform konisk projeksjon, Transversal merkatorprojeksjon og Lambert flatetro azimutal projeksjon.[1]
Astronomi[rediger | rediger kilde]
- Johann Elert Bode får publisert avhandlingen Deutliche Anleitung zur Kenntniß des gestirnten Himmels, der han postulerer Titius–Bodes lov.
- Joseph Louis Lagrange finner en spesialtilfelleløsning på trelegemeproblemet som senere blir kjent som Lagrange-punkt.[2]
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Leonhard Euler bekrefter at tallet 31 er et Mersenne-primtall.[3]
- The Nicolas de Condorcet får publisert sin andre viktige avhandling om integralregning.
Kjemi[rediger | rediger kilde]
- Daniel Rutherford oppdager grunnstoffet nitrogen.[4]
- Carl Wilhelm Scheele påviser at luft består av ildluft (senere identifisert som oksygen) og skämd luft (resten, senere vist som hovedsakelig nitrogen)
- Joseph Priestley isolerer saltsyre i et kvikksølvbad, og nitrogendioksid som han kaller flogistisert nitrøs luft.
Institusjoner[rediger | rediger kilde]
- «Jardim Botânico e Herbário da Universidade de Coimbra» åpner ved Universitetet i Coimbra, Portugal.
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- Copleymedaljen: Joseph Priestley, britisk kjemiker for eksperimenter med ulike typer luft.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 15. april - Étienne Geoffroy Saint-Hilaire (død 1844), fransk biolog.
- 12. mai - Heinrich Menu von Minutoli (død 1846), prøyssisk oppdagelsesreisende.
- 28. november – Luke Howard (død 1864), engelsk meteorolog og kjemiker.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 22. mars - John Canton (født 1718), engelsk fysiker.
- 29. mars – Emanuel Swedenborg (født 1688), svensk nturhistoriker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lambert, Johann Heinrich (1772). «Ammerkungen und Zusatze zurder Land und Himmelscharten Entwerfung». Beitrage zum Gebrauche der Mathematik in deren Anwendung. 3 (6). Reprint: «Anmerkungen und Zusätze zur Entwerfung der Land- und Himmelscharten» (xml). W. Engelmann. 1894. Besøkt 10. april 2007.
- ^ Lagrange, Joseph-Louis (1867–92). «Tome 6, Chapitre II: Essai sur le problème des trois corps». Œuvres de Lagrange (fransk). Gauthier-Villars. s. 229–334.
- ^ Caldwell, Chris. «The largest known prime by year». Besøkt 30. desember 2011.
- ^ Elements of chemistry, in a new systematic order: containing all the modern discoveries. 1965. s. 15. ISBN 0-486-64624-6.