Vitenskapsåret 1704

	Vitenskapsåret 1704
	1702 \| 1703 \| 1704 \| 1705 \| 1706
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1704 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1704.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

John Harris fikk publisert den første utgaven av «Lexicon Technicum», en ensyklopedisk oppslagsbok for vitenskap.
Antonio Maria Valsalva fikk publisert «De aure humana tractatus», den første detaljerte fysiologiske beskrivningen av øret.
Giacomo Maraldi oppdager at R Hydrae er en variabel stjerne.
Charles Plumiers botaniske verk «Nova plantarum americanarum genera», med beskrivelse av 700 arter, ordnet i et system som Carl von Linné benyttet seinere.
Daniel Defoe dokumenterte den store stormen i 1703 med øyenvitneskildringer i «The Storm» (1704).
Isaac Newton slapp en fortegnelse over eksperimenter og slutningene han gjorde i «Opticks», et betydelig bidrag til studie av optikken og refraksjon av lys.
Den andre elektriske maskinen ble oppfunnet av den britiske ingeniøren Francis Hauksbee (1666-1713), maskinen bestod av en sfære av glass som roteres av et hjul.

Ved en tilfeldighet innen oljemaling fant fargemakeren Heinrich Diesbach fra Berlin (Tyskland) opp den første syntetiske fargen, berlinerblått, et kraftig mørk blå pigment med grønne undertoner (laget av alun og dyrebein).
Ole Römer bygde det første teleskopet med meridiansirkel og altazimuthmontering.

2. februar – Guillaume François Antoine l'Hospital (født 1661), fransk matematiker.
15. april – Johann van Waveren Hudde (født 1628), nederlandsk matematiker.
7. juli – Pierre-Charles Le Sueur (født ca. 1657), fransk pelshandler og forskningsreisende.