Charles Messier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Charles Messier
Charles messier.jpg
Født 26. juni 1730
Badonviller
Død 12. april 1817
Paris
Yrke astronom
Statsborger i Frankrike
Medlem av Royal Society
Kungliga Vetenskapsakademien
Det franske vitenskapsakademiet
Utmerkelse Fellow of the Royal Society
Statsborgerskap Frankrike

Charles Messier (født 26. juni 1730, død 12. april 1817) var en fransk astronom og kometjeger. Han er best kjent for sin liste over stjernetåker og stjernehoper – den såkalte Messiers katalog.

Messier startet karrieren som assistent for en annen fransk astronom – Joseph-Nicolas Delisle, i 1751. I forbindelse med forutsigelsen av Halleys komets tilbakekomst i 1758 ble Messier interessert i kometer, og var året etter blant de første som observerte den. I alt oppdaget Messier minst 13 kometer og gjenoppdaget eller var uavhengig «medoppdager» av ytterligere 7 kometer. I 1758 antok Messier feilaktig at Krabbetåken var en komet. For å unngå lignende feil i fremtiden, og dermed lette arbeidet med å lete etter kometer, påbegynte han sin berømte katalog. Krabbetåken ble dermed det første objektet (M1) i Messiers katalog.

I dag er det ingen som husker kometene Messier oppdaget, men han er udødeliggjort gjennom galaksene som har fått M i navnet sitt etter ham. Mest kjent er nok galaksen M87 i sentrum av Virgo-hopen. Hans kones begravelse fralurte ham viktig tid til kometjakt, slik at Jacques Montaigne ble den som fikk øye på den aktuelle kometen i stedet. Da en kondolerende gjest uttrykte sin medfølelse i anledning konens død, skal Messier fortvilt ha sagt: «Jeg hadde oppdaget tolv, hvorfor skulle Montaigne frarøve meg den trettende!» Trolig var det gjestens ansiktsuttrykk som røpet at han hadde sagt noe galt, for han rettet seg selv forskrekket: «Akk, den stakkars kvinnen!»[1] Et stjernebilde var faktisk oppkalt etter Messier. Det lå ved siden av et stjernebilde som også er blitt avskaffet, kalt «Rangifer reinsdyret».[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ulf Danielsson: Stjerner og epler som faller (s. 102), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24254-1
  2. ^ http://www.ianridpath.com/startales/custosmessium.htm

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]