Vitenskapsåret 1832

	Vitenskapsåret 1832
	1830 \| 1831 \| 1832 \| 1833 \| 1834
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1832 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1832.

Hendelser

Évariste Galois legger fram generelle vilkår for løsbarheten av algebraiske ligninger.
Peter Dirichlet beviser Fermats siste teorem for n = 14.
Michael Faraday formulerer lover for elektrolyse.

Copleymedaljen
- Michael Faraday, britisk fysiker og kjemiker.
- Simeon Poisson, fransk matematiker og professor i mekanikk.
Rumfordmedaljen: John Frederick Daniell, britisk kjemiker og fysiker.
Wollastonmedaljen: Ble ikke utdelt.

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Juni	17.	William Crookes	britisk	kjemiker og fysiker	86	1919	^[1]
August	16.	Wilhelm Wundt	tysk	fysiolog og psykolog	88	1920
Desember	12.	Ludwig Sylow	norsk	matematiker	85	1918