Tyrkeren
Sjakktyrkeren (Tyrkeren, Den mekaniske tyrk) var en konstruksjon laget for å gi tilskuerne inntrykk av at en maskin spilte sjakk uten menneskelig innblanding.
Wolfgang von Kempelen, som var ansatt ved hoffet til keiseren av Østerrike-Ungarn, designet og bygde innretningen i 1769. Våren 1770 ble den presentert for offentligheten.[1][2]
Innretningen var bygd av ei tredokke i naturlig størrelse ikledd tyrkisk drakt. Dokka satt ved ei kasse som var 120 cm lang, 85 cm bred og 90 cm høy[3] og utførte sjakktrekk ved å bevege på armene. Kassa var utstyrt med dører på tre sider, og når de ble åpnet så man bare komplisert mekanikk. I virkeligheten satt det en menneskelig sjakkspiller innerst i kassa.
Sjakktyrkeren turnerte i mange tiår rundt i Europa og Amerika. Med en sterk sjakkspiller som operatør ble konstruksjonen til tider ansett som uovervinnelig. Blant de som ble slått var Napoléon Bonaparte, Edgar Allan Poe og Benjamin Franklin.[4] François-André Danican Philidor, en av tidas beste sjakkspillere, var en av få som vant mot tyrkeren.[5]
Musikeren og oppfinneren Johann Nepomuk Mälzel kjøpte Sjakktyrkeren i 1805 og han fikk flere av tidas kjente sjakkspillere til å betjene maskinen, som Johann Baptist Allgaier, Hyacinthe Henri Boncourt, Aaron Alexandre, William Lewis, Jacques François Mouret og William Schlumberger.
Selv om mange hadde mistanke til at Sjakktyrkeren ble styrt av en menneskelig operatør, ble ikke konstruksjonen avslørt før i 1820. Det eksisterer flere historier om hvordan avsløringen skjedde. En av versjonene forteller at operatøren kom stormende ut da en tilskuer ropte «brann, brann».
Den originale Tyrkeren ble ødelagt i en brann i 1854,[6] men det er laget moderne rekonstruksjoner, blant annet står det utstilt et eksemplar i Heinz Nixdorf MuseumsForum i Paderborn.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «ZEIT ONLINE | Lesen Sie zeit.de mit Werbung oder imPUR-Abo. Sie haben die Wahl.». www.zeit.de. Besøkt 29. juni 2020.
- ^ Singh, Simon (19. april 2002). «Review: The Mechanical Turk by Tom Standage». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. juni 2020.
- ^ «Das Geheimnis des Schachtürken». geo (tysk). Besøkt 29. juni 2020.
- ^ a b «HNF - The Chess Turk has been brought back to life». www.hnf.de. Besøkt 29. juni 2020.
- ^ Zeitung, Süddeutsche. «Auf höchstem Niveau». Süddeutsche.de (tysk). Besøkt 29. juni 2020.
- ^ «Meet the 18th Century chess machine». BBC News (engelsk). Besøkt 29. juni 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gerald M. Levitt: The Turk, Chess Automaton. McFarland, Jefferson, N.C. 2000, ISBN 0-7864-0778-6.
- Tom Standage: Der Türke. Die Geschichte des ersten Schachautomaten und seiner Abenteuerlichen Reise um die Welt. BVT, Berlin 2005. ISBN 3-8333-0317-4.
- Jiri Veselý: Die berühmteste Erfindung Wolfgang von Kempelens. I Blätter für Technikgeschichte. Bind 36/37. 1974/75, s. 25–46
- Robert Willis: An attempt to analyse the automation chess player of Mr. de Kempelen. Booth, London 1821
- Die wiedererstandene von Kempelen'sche Schachmaschine. I Vaterländische Blätter für den österreichischen Kaiserstaat. 31. juli 1819, s. 1-4
- Das Geheimnis des berühmten Schach-Automaten.. I Der Adler. 1. juli 1841, s. 5-7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Tyrkeren – chessgames.com
- (en) Tyrkeren – 365Chess.com
- (en) The Turk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
(de) Schachtürke – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |
- E. Wenzel Mraček: Baron von Kempelens Schach-„Automat“, utdrag fra avhandlingen Simulatum Corpus. Vom künstlichen zum virtuellen Menschen., diplomarbeid ved Institut für Kunstgeschichte, Graz 2001
- Karsten Bauermeister: Schachcomputer Geschichte