Vitenskapsåret 1706

	Vitenskapsåret 1706
	1704 \| 1705 \| 1706 \| 1707 \| 1708
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1706 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1706.

Matematikk[rediger | rediger kilde]

William Jones får publisert læreboken «Synopsis Palmariorum Matheseos or, A New Introduction to the Mathematics: Containing the Principles of Arithmetic & Geometry Demonstrated In a Short and Easie Method ... Designed for the Benefit, and adapted to the Capacities of Beginners» (Synopsis matematikk kapittel tyve, en ny introduksjon til matematikk: Med prinsippene for aritmetikk og geometri vist på en kort og enkelt måte ... tilpasset begynneres evne), med
- forslag om at den greske bokstaven π skal betegne forholdet mellom sirkelens omkrets og diameter.
- henvisning til John Machins beregning av π med 100 desimaler, ved hjelp av en ny raskt konvergerende arcus-tangens-serie.

Giovanni Battista Morgagni får publisert «Adversaria anatomica»^[1], den første i en serie studier av menneskets anatomi.

Francis Hauksbee rapporterer til Royal Society at et glassrør som tiltrekker messingbiter etter gnidning ikke lengre tiltrekker messingen etter kontakt med den.

17. januar – Benjamin Franklin (død 1790), amerikansk vitenskapsmann, politiker og oppfinner.
28. januar – John Baskerville (død 1775), engelsk trykker og oppfinner.
12. mai – François Boissier de Sauvages de Lacroix (død 1767), fransk lege og botaniker.
10. juni – John Dollond (død 1761), engelsk optiker.
17. desember – Émilie du Châtelet (død 1749), fransk fysiker.