Hopp til innhold

Vitenskapsåret 1755

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vitenskapsåret 1755
1753 | 1754 | 1755 | 1756 | 1757
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1755 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1755.

Astronomi

[rediger | rediger kilde]
  • Immanuel Kant utvikler nebularhypotesen i avhandlingen «Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels» (Allmen naturhistorie og himmelteori).[1][2] Königsberg/Leipzig.

Matematikk

[rediger | rediger kilde]

Teknologi

[rediger | rediger kilde]
  • Som sjef for postombæringen i de nordamerikanske koloniene, finner Benjamin Franklin opp et enkelt odometer, festet til hestekjerren hans, til hjelp for å beregne beste rute.

Institusjoner

[rediger | rediger kilde]
  • kongen åpner «Real Jardín Botánico de Madrid» i Madrid.

Prisvinnere

[rediger | rediger kilde]
Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Dødsår Ref.
April10.Samuel Hahnemanntysklege, oppfinner av homøopatien881843[4]
11.James Parkinsonengelskkirurg691824[5]
Mai16.Honoré Flaugerguesfranskamatørastronom751830[6]
November6.Stanisław Staszicpolskprest, filosof, statsmann, geolog, vitenskapsmann,
poet, forfatter og leder for den polske opplysningen
701826[7]

Dødsfall

[rediger | rediger kilde]
Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Fødselsår Ref.
Mai20.Johann Georg Gmelintyskoppdagelsesreisende, naturvitenskapsmann,
botaniker og geograf
451709[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Woolfson, Michael Mark (1993). «Solar System – its origin and evolution». Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society. 34: 1–20. Bibcode:1993QJRAS..34....1W.
  2. Palmquist, Stephen (1987). «Kant's Cosmogony Re-Evaluated». Studies in History and Philosophy of Science. 18: 255–269. doi:10.1016/0039-3681(87)90021-5.
  3. Ball, W. W. Rouse (1888). A Short Account of the History of Mathematics. London: Macmillan. s. 368.
  4. (no) «Samuel Hahnemann» i Store norske leksikon
  5. (en) James Parkinson i Encyclopædia Britannica Online
  6. Honoré Flaugergues - biografi hos cometography.com
  7. (en) Stanislaw Staszic i Encyclopædia Britannica Online
  8. (no) «Johann Georg Gmelin» i Store norske leksikon