Guillaume Le Gentil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Guillaume Le Gentil
Guillaume Joseph Hyacinthe Jean-Baptiste
Le Gentil de la Galaisière
Født12. september 1725
CoutancesRediger på Wikidata
Død22. oktober 1792 (67 år)
ParisRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Joseph-Nicolas DelisleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse AstronomRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Det franske vitenskapsakademietRediger på Wikidata


Guillaume Le Gentil, fullt navn Guillaume Joseph Hyacinthe Jean-Baptiste Le Gentil de la Galaisière (født 12. september 1725 i Coutances, død 22. oktober 1792 i Paris), var en fransk astronom. Han er kjent for sine to forsøk på å observere venuspassasjer, først i 1761 og deretter i 1769. Begge forsøk var mislykkede.[1][2]


Som astromon gjorde han flere oppdagelser bl.a. Messier objektene M32, M36 og M38 og endel asterioder. I forbindelse med venuspassasjen i 1761 ble vitenskapsmenn sendt rundt til flere steder på jorden for å observere. Venuspassasjen kunne brukes til å beregne avstanden mellom sola og jorden, noe som på den tiden ikke var kjent. Gentil skulle observere passasjen fra Pondicherry (fransk koloni) i India. På vei dit brøt det ut krig mellom Frankrike og England (syvårskrigen) det forsinket reisen hans kraftig, når skipet endelig kom til Pondicherry oppdaget de at engelskmennene hadde okkupert området, da snudde skipet og seilte til Mauritius, på vei dit ble de forsinket av dårlig vær og en dag før ankomst skjedde venuspassasjen. Det var perfekt vær, men pga bølger beveget skipet seg slik at Gentil ikke klarte å gjøre målingene. Når han først hadde gjort reisen bestemte han seg for å bli for å observere neste venuspassasje (de skjer i par med 8 års mellomrom med 105 eller 121 år til neste par). Etter at okkupasjonen av Pondicherry var over reiste han dit. Når han endelig hadde bygt et observatorium og ventet 8 år på neste passasje kom det akkurat i det passasjen begynte en sky forbi og han klarte ikke å observere noe. Han reiste så hjem, når han kom hjem hadde han vært borte i 11 år, pga krigen hadde ingen av brevene han hadde sendt kommet frem. I Frankrike var han blitt erkært død, plassen hans i vitenskapsakademiet var gitt til en annen, alt han eide var gitt som arv til nevøene hans og kona hadde giftet seg på nytt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ein Astronom mit viel Pech», Deutschlandfunk, 2. juni 2004.
  2. ^ «Denne sorte prikken låste opp universet», Nettavisen, 14. mai 2012.