Vitenskapsåret 1791
| Vitenskapsåret 1791 |
| 1789 | 1790 | 1791 | 1792 | 1793 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1791 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1791.
Biologi[rediger | rediger kilde]
- Jean Baptiste François Pierre Bulliard begynner utgivelsen av Histoire des champignons de la France, en viktig verk innen mykologi.
- Luigi Galvani publiserer sine oppdagelses innen "dyre-elektrisitet" (galvanisme, muskelsammentrkninger).[1]
Kjemi[rediger | rediger kilde]
- Nicolas Leblanc patentere Leblanc-prosessen for produksjon av kalsinert soda (natriumkarbonat) fra vanlig salt (natriumklorid).
- Grunnstoffet titan blir oppdaget innesluttet i ilmenitt i Cornwall, England, av den lokale amatørgeologen, presten William Gregor.[2]
Metrologi[rediger | rediger kilde]
- Mars – Nasjonalforsamlingen i Frankrike godtar anbefalingen fra en kommisjon om at nasjonen skulle ta i bruk metersystemet.
Fysikk[rediger | rediger kilde]
- Pierre Prévost viser at alle legemer utstråler varme, uansett temperatur.
Teknologi[rediger | rediger kilde]
- James Rumsey får en patent som har sammenheng med teknologi som benytter væskekraft (væsketrykk), i England.[3]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Utgivelsen av John Sinclairs Statistical Account of Scotland startet og introduserer uttrykket Statistics (Statistikk) i engelsk.[4]
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- Copleymedaljen
- James Rennell, britisk geograf, historiker og pioner innen oseanografi.
- Jean-André Deluc, sveitsisk geolog og meteorolog.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Desember | 26. | Charles Babbage | engelsk | matematiker, filosof og oppfinner av regnemaskiner | 79 | 1871 | [5] |
- 20. mars – John Farey, engelsk maskiningeniør og teknisk skribent (død 1851)
- 9. april - George Peacock, engelsk matematiker (død 1858)
- 27. april - Samuel Morse, amerikansk portrettmaler og oppfinner av den elektriske telegrafen (død 1872)
- 13. juli - Allan Cunningham, engelsk botaniker og oppdagelsesreisende (død 1839)
- 4. september – Robert Knox, skotsk anatom (død 1862)
- 22. september - Michael Faraday, britisk fysiker og kjemiker (død 1867)
- 23. september - Johann Franz Encke, tysk astronom (død 1865)
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 28. januar – Georg Christian Oeder, dansk botaniker (født 1728)[6]
- 24. juli – Ignaz von Born, ungarsk metallurg (født 1742)
- Ukjent dato - Maria Petraccini, italiensk anatom og lege (født 1759)
-
Charles Babbage
(1791–1871)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ I avhandlingen "De viribus electricitatis in motu musculari commentarius" ("Kommentar om kraften av elektrisitet ved muskelbevegelser") utgitt av Vitenskapsakademiet i Bologna (bind 7) og separat i Modena det påfølgende året.
- ^ Rapportert til Royal Geological Society of Cornwall og i Crell's Annalen. Emsley, John (2001). «Titanium». Nature's Building Blocks: An A-Z Guide to the Elements. Oxford University Press. s. 452. ISBN 0-19-850340-7.
- ^ British patent no. 1825.
- ^ Ball, Philip (2004). Critical Mass. Farrar, Straus & Giroux. s. 53. ISBN 0-374-53041-6.
- ^ (no) «Charles Babbage» i Store norske leksikon
- ^ Om Georg Christian Oeder, fra Dansk biografisk Lexikon