Vitenskapsåret 1799
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Vitenskapsåret 1799 |
| 1797 | 1798 | 1799 | 1800 | 1801 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1799 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1799.
Clement Cruttwells verdenskart
Hendelser[rediger | rediger kilde]
- 13. mars – I Berlin ble «Bauakademie» grunnlagt, en av forgjengerne til Technische Universität Berlin.
Astronomi[rediger | rediger kilde]
- Pierre-Simon Laplace begynte utgivelsen av «Méchanique céleste».
Biologi[rediger | rediger kilde]
- Thomas Beddoes gjorde den første registrerte bruk av ordet «Biologi» i moderne betydning.[1][2]
- George Shaw ved British Museum fikk utgitt den første vitenskapelige beskrivelse av nebbdyr (Ornithorhynchus anatinus Shaw) i hans magasin The Naturalists' Miscellany.[3]
Fysikk[rediger | rediger kilde]
- Tidsskriftet «Annalen der Physik» ble utgitt for første gang.
Geologi[rediger | rediger kilde]
- sommer – William Smith laget det første storskala geologisk kartet, over området rundt Bath, Somerset, England.[4]
- 11. desember – Smith tegnet opp en tabell over strata rundt Bath.[4]
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- William Wallace ble den første som publiserer konseptet Simsonlinje.[5]
Medisin[rediger | rediger kilde]
- Ukjent dato – Caleb Parry fikk utgitt «An Inquiry Into the Symptoms and Causes of the Syncope Anginosa Commonly Called Angina Pectoris, illustrated by Dissections», som beskrev angina pectoris' mekanismer.[6]
- Maria Dalle Donne ble den første kvinne som tok den medisinske doktorgrad, ved Universitetet i Bologna.[7]
- Matthew Baillie begynte utgivelsene i London av «A Series of Engravings, Accompanied with Explanations, which are Intended to Illustrate the Morbid Anatomy of Some of the Most Important Parts of the Human Body», det første omfattende patologiatlas som eget verk.
Metrologi[rediger | rediger kilde]
- Ett kilogram av reint platinum ble laget som en prototype med mål om å ha samme tyngde som massen av en kubikkdesimeter av vann ved 4 °C. Prototypen ble lagt fram for de franske autoritetene i juni. 10. desember ble den formelt ratifisert i «Kilogramme des Archives», og kilogrammet ble definert lik dens masse. Denne standarden ble beholdt de neste nitti årene.
Mineralogi[rediger | rediger kilde]
- Tolv år gamle Conrad John Reed fant det som han beskriver som en "tung gul stein" langs Little Meadow Creek i Cabarrus County, Nord-Carolina, og brukte den som dørstopper hjemme. Conrads far, John Reed, fant ut at steinen faktisk var gull i 1802, noe som startet det første gullrushet i USA.
Paleontologi[rediger | rediger kilde]
- USAs visepresident Thomas Jefferson, skrev i «Transactions of the American Philosophical Society» 4, og beskrev skjellettet til Megalonyx jeffersonii, et utdødd bakkedovendyr.
Teknologi[rediger | rediger kilde]
- Eli Whitney, som hadde en USAkontakt fra januar 1798 for tilvirkning av musketter, ble introdusert av Oliver Wolcott, Jr. til det franske konseptet med utbyttbare deler, en forløper til American system of manufacturing.[8]
Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]
- Alexander von Humboldt og Aimé Bonpland begynte en fem år lang utforskning av naturhistorien til Sør-Amerika.
Vitenskapshistorie[rediger | rediger kilde]
- Benjamin Hutchinson utgir Biographia Medica i London, det første engelskspråklige historiske leksikon over internasjonal medisinsk biografier.
Prisvinner[rediger | rediger kilde]
- Copleymedaljen: John Hellins, britisk prest, lærer, matematiker og astronom
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- Januar – James Meadows Rendel, engelsk sivilingeniør (død 1856)
- 8. februar – John Lindley, engelsk botaniker (død 1865)
- 22. mars –
- Henrik Nikolai Krøyer, dansk zoolog (død 1870)
- Friedrich Wilhelm August Argelander, tysk astronom (død 1875)
- 21. mai – Mary Anning, britisk paleontolog (død 1847)
- 17. juni – Jean Baptiste Boisduval, fransk entomolog, sommerfuglsamler og lege (død 1879)
- 18. juni – Prosper Meniere, fransk lege (død 1862)
- 8. september – James Bowman Lindsay, skotsk oppfinner (død 1862)
- 20. desember – Nicholas Callan, irsk fysiker (død 1864)
- 30. desember – David Douglas, skotsk botaniker (død 1834)
- Desember (sannsynlig) – Maria Ann Sherwood, engelskfødt hortikulturlist (død 1870)
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 19. | Jean-Charles de Borda | fransk | matematiker, fysiker, samfunnsviter og marineoffiser | 65 | 1733 | [9] |
- 17. januar – Maria Gaetana Agnesi, italiensk matematiker (født 1718)
- 24. februar – Georg Christoph Lichtenberg, tysk fysiker (født 1742)
- 5. juli – Cornelis de Pauw, nederlandsk filosof og geograf (født 1739)
- 2. august – Jacques-Étienne Montgolfier, fransk oppfinner, ballongpioner (født 1740)
- 6. august – Marcus Élieser Bloch, tysk doktor og iktyolog (født 1723)
- 6. oktober – William Withering, britisk lege, botaniker og geolog (født 1741)
- 29. oktober − Domenico Cirillo, italiensk lege, entomolog og botaniker (født 1739)
- 6. desember – Joseph Black, britisk kjemiker og fysiker (født 1728)
Jean-Charles de Borda
(1733–1799)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Contributions to Physical and Medical Knowledge, principally from the West of England p. 4.
- ^ «biology, n.». Oxford English Dictionary online version. Oxford University Press. 2011. Besøkt 1. november 2011.
- ^ «Historical Background and Naming». Australian Platypus Conservancy. Besøkt 16. april 2011.
- ^ a b Winchester, Simon (2001). The Map That Changed the World: William Smith and the Birth of Modern Geology. New York: HarperCollins. ISBN 0-14-028039-1.
- ^ Bogomolny, Alexander. «Simson Line: What is it?». Cut The Knot: Interactive Mathematics Miscellany and Puzzles. Besøkt 23. januar 2012.
- ^ «Parry, Caleb Hillier». Whonamedit?. Besøkt 27. februar 2011.
- ^ «The 18th Century Women Scientists of Bologna». ScienceWeek. 2004. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. april 2011.
- ^ Woodbury, Robert S. (1960). «The Legend of Eli Whitney and Interchangeable Parts». Technology and Culture. 1.
- ^ (no) Jean-Charles de Borda i Store norske leksikon