Vitenskapsåret 1761

	Vitenskapsåret 1761
	1759 \| 1760 \| 1761 \| 1762 \| 1763
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1761 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1761.

Astronomi[rediger | rediger kilde]

6. juni - Den første Venuspassasjen siden Edmond Halley foreslo at den kunne brukes til å bestemme avstanden mellom jorden og solen, inntreffer. Joseph-Nicolas Delisle samordner at et nettverk av 62 observatorier overvåker passasjen. Blant andre deltok Nathaniel Bliss ved Greenwich-observatoriet, Joseph de Lalande i Paris, Tobias Mayer i Göttingen, César Cassini de Thury i Wien, Nevil Maskelyne på Sankt Helena, Jeremiah Dixon og Charles Mason i Cape Town, Sør-Afrika (de hadde opprinnelig planlagt å reise til Bengkulu på Sumatra), Maximilian Hell i Vardø, John Winthrop på Newfoundland, Alexandre Guy Pingré på Rodriguesøya og Jean-Baptiste Chappe d'Auteroche i Sibir. Guillaume Le Gentil hadde planlagt å reise til Pondicherry i India, men ble forhindret av Syvårskrigen. Ruder Josip Bosković reiste til Konstantinopel, men kom fram for sent. Av flere grunner ble de innsamlede dataene vurdert utilstrekkelige, og planleggingen begynner for en tilsvarende aksjon ved neste passasje 1769.
Ukjent dato - Mikhail Lomonosov hypotetiserer etter Venuspassasjen at planetene har atmosfære.

Ukjent dato - Johann Heinrich Lambert meddeler at pi er et irrasjonalt tall.^[1]
Leonhard Euler får publisert første utgave av «Lettres à une princesse d'Allemagne» (Brev til en tysk prinsesse).^[2] Paris. Verket er en popularisert framstilling av tidens kosmologiske forståelse. Euler introduserer diagrammene som er oppkalt etter ham.

Joseph Black oppdager at is absorberer varme uten å endre temperatur mens den smelter, et fenomen senere kalt latent varme. Tre år senere måler han vanndampens latente varme.

Johan Gottschalk Wallerius får publisert «Åkerbrukets chemiska grunder»/«Agriculturae fundamenta chemica» (Jordbrukets kjemiske fundament). Stockholm.

Leopold Auenbrugger får publisert «Novum ex Percussione Thoracis Humani Interni Pectoris Morbos Detegendi». Wien. Avhandlingen foreskriver for første gang perkusjon av brystkassen som en diagnosemetode.

Matthew Boulton får åpnet Soho Manufactory nær Birmingham, første gang samlebånd ble brukt industrielt.

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Februar	4.	Blasius Merrem	tysk	naturforsker	63	1824	^[3]
Mars	27.	Pehr Aurén	svensk	gymnaslærer, matematiker og astronom	80	1842	^[4]

6. januar - Kaspar Maria von Sternberg (død 1838), bøhmisk botaniker.
1. februar – Christiaan Hendrik Persoon (død 1836), sørafrikansk født pommernsk-nederlandsk mykolog.
7. juni - John Rennie (død 1821), britisk ingeniør.
14. oktober - Friedrich Münter (død 1830, tysk-dansk arkeolog.

4. januar - Stephen Hales (født 1677), britisk kjemiker.
7. april - Thomas Bayes (født om lag 1702), britisk matematiker.
14. mai - Thomas Simpson (født 1710), britisk matematiker.
30. november - John Dollond (født 1706), engelsk optiker.
Ukjent dato - Morten Spangsberg (født 1706), dansk oppdagelsesreisende i russisk tjenste.