Nicolas-Joseph Cugnot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nicolas-Joseph Cugnot
Født25. september 1725
Void-Vacon
Død2. oktober 1804 (79 år)
Paris
Beskjeftigelse Combat engineer
NasjonalitetFrankrike

Gammelt monument til Cugnot i fødebyen
Cognots fardier

Nicolas-Joseph Cugnot (født 25. september 1725 i Void ved Commercy i Lorraine i Frankrike, død 2. oktober 1804 i Paris) var en fransk oppfinner som konstruerte det mange regner som verdens første selvdrevne kjøretøy eller bil.[1]

Dampmaskin i stedet for hester[rediger | rediger kilde]

Modell av Cugnotlastebilen fra 1769.

Cugnot arbeidet med militært utstyr, som tungt artilleri og forskansninger. Han konstruerte blant annet et rifle ment for ridende soldatar. Men han så også mulighetene som lå i dampmaskiner, og i 1753 gikk han ut av hæren for å konsentrere seg om forskning innen dette området.

Etter et kort opphold i Brussel returnerte han til Paris og i 1766 publiserte han boka Éléments de l’art militaire ancien et moderne (Elementer av gammel og ny militærkunst) og i 1769 Fortification de campagne théorique et pratique (Forskansninger - Teori og praksis). Desse bøkene solgte bra og gjorde ham kjent i militære kretser, så ideene hans ble tatt seriøst.

På denne tid var hertugen av Choiseul, som var minister for utenlandssaker, krig og marina, opptatt av å forbedre artilleriet i den franske hær. Militæringeniøren Jean-Baptiste Vaquette de Gribeauval, som var ansvarlig for dette arbeidet, delegerte denne oppgaven til Cugnot.

På denne tid ble det benyttet hester for å transportera tungt artilleri. Dette var tungt arbeid for hestene og det gikk sent å flytte utstyret på denne måten, så det hendte at utstyret kom fram for sent. Cugnot fant oppgaven interessant og håpet på å utnytte kreftene i dampmaskinen for å trekke en tung lastevogn. Dette var om lag på samme tid som James Watt arbeidet med å forbedre dampmaskinen, men trulig var ikke Cugnot kjent med dette arbeidet. Det er mer trolig at han bygde på arbeidet til Thomas Savery, Denis Papin og Thomas Newcomen. Papins erfaringer med å konstruere en dampbåt i 1707 var trolig nyttige.

i 1769 bygde han en modell «på kongens reging» som ble prøvekjørt i oktober samme år. Med unntak av noen tekniske problemer var prøvene lovaede og Gribeauval bestilte en fullskalamodell. Prosjektet ble svært kostbart og flere ingeniører var skeptiske til om det lot seg gjennomføre, men Cugnot lot seg ikke stanse.

Teknisk oppbygging[rediger | rediger kilde]

Gjennomskjæring av Cugnots vogn.

Køyretøyet hadde en sterk treramme, med to store bakhjul og ett mindre fremhjul. Kjelen og dampmaskinen var plassert helt fremme på vognen. Det ble fyrt med ved. Kjelen, som var laget av kobber, var plassert rett over ilden og hang froran rammen, sjåføren satt på ein benk bak fremhjulet og lasten ble plassert bak føreren slik at vekten hvilte på de to store bakhjulene. Konstruksjonen var ikke så ulik en moderne snutebil.

Dampmaskinen hadde to vertikale sylindrer, som drev framhjulet via tannstenger. Den første bilen, som dessuten var ei lastebil, hadde med andre ord framhjulsdrift. Dampmaskinen var en atmosfæremotor av samme type som maskinene til Thomas Newcomen.

Føraren hadde fire spaker for å kontrollere bilen: et styre for å svinge med, en bremsespak, en spak som regulerte damptilførselen og en spak som reverserte rotasjonsretningen på drivhjulet.

Prototypen hadde noen alvorlige «barnesykdommer». Det tok svært lang tid å få opp damptrykket og det gikk med så mye ved at det var nødvendig å stanse og fylle på mer ved om lag hvert 12. minutt. Dessuten var kjelen for liten, så motoreffekten var for liten i forhold til massen på kjøretøyet, som var på rundt 2,5 tonn [1]. Toppfarten var om lag 3,5 til 4 km/t, så kjøretøyet klarte så vidt å følge en hær på marsj.

Praktiske tester[rediger | rediger kilde]

Historiens første bilulykke, i 1770.

I 1770 var en fullskala dampdriven vogn ferdig og i november samme år tok han til med tester i Vanves. Tester viste at kjøretøyet fra 1771 ikke kunne utkonkurrere hestene for tungtransport. Men i lys av at dette var den første bilen som var laget representerte han et stort teknisk fremskritt.

Cugnot hadde heller ikke funnet en løsning på hvordan kjøretøyet skulle stanses. Selv om vognen var utstyrt med bremser var de så svake at de knapt hadde noen virkning i nedoverbakke. Testene endte med at vognen ikke lot seg stanse og kjørte ned en mur. Men på trass av dette planla Cugnot flere tester.

I juni 1771 var bilen reparert, men da hadde Cugnot mistet to av sine støttespillere: Choiseul og Gribeauval. Choiseul hadde sluttet i sin stilling året før og det var kommet en ny minister, Gribeauval, som ikke viste så stor interesse for oppfinnelsen som sin forgjenger. Da han ikke bevilge penger til prosjektet ble det ikke råd til flere tester. Prototypen ble plassert i et depot og gikk etterhvert i glemmeboken.

Cugnots liv etter ildvognen[rediger | rediger kilde]

Militæret mistet interessen for Cugnot, men han fortsatte likevel på egen hånd. I 1778 publiserte han boka Théories de la Fortification (Forskansningsteori). Fra 1779 fikk han en pensjon på 660 pund i året, som takk for sine oppfinnelser. Som en følge av uroen i Paris i 1789 mistet han denne inntekten og flyttet til Belgia. Da han i 1800 flyttet tilbake til Paris betalte Det franske konsulatet ham en liten pensjon, slik at han slapp å ha økonomiske problem i alderdommen. Han døde barnløs i 1804.

Ildvognens historie etter Cugnot[rediger | rediger kilde]

Tretti år etter de siste testene kom generalkommissaren for artilleriet, Roland, med fremlegg til Napoléon Bonaparte om å utføre nye tester med vognensom fortsatt stod på depotet. Men Bonaparte var opptatt med soine forberedelser til felttoget til Egypt og motsatte seg dette. For å spare plass på depotet ble vognen overført til klosteret Saint-Martin-des-Champs, som i dag er en del av Musée des Arts et Métiers, der den frortsatt står. Den første bil i historien er fremdeles i oppsiktsvekkende god stand.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Éléments de l’art militaire ancien et moderne, 1766
  • La Fortification de campagne théorique et pratique, 1769 (traduit en allemand en 1773).
  • Théorie de la fortification, suivie de la description d’un nouvel instrument topographique, 1778[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rauck, Max J. B.: Cugnot, 1769–1969: der Urahn unseres Autos fuhr vor 200 Jahren. München: Münchener Zeitungsverlag 1969.
  • Bruno Jacomy, Annie-Claude Martin: Le Chariot à feu de M. Cugnot, Paris, 1992, Nathan/Musée national des techniques, ISBN 2-09-204538-5.
  • Louis Andre: Le Premier accident automobile de l'histoire , in La Revue du Musée des arts et métiers, 1993, Numéro 2, p 44-46

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Le fardier de Cugnot, Société des Ingénieurs de l'Automobile (SIA), 1989.
  2. ^ http://www.culture.gouv.fr/culture/actualites/celebrations2004/cugnot.htm

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]