Vitenskapsåret 1748
| Vitenskapsåret 1748 |
| 1746 | 1747 | 1748 | 1749 | 1750 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1748 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1748.
Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]
- Jorge Juan og Antonio de Ulloa får publisert beretningen «Relación Histórica del Viage a la América Meridionale» (Historiske rapport om en reise i Mellomamerika), som også inkluderer den første vitenskapelige beskrivelsen av grunnstoffet platina.[1] Madrid.
Astronomi[rediger | rediger kilde]
- Pierre Bouguer finner opp heliometeret.
- James Bradley offentliggjør oppdagelsen av jordens nutasjon som han hadde utledet tyve år tidligere.
Geologi[rediger | rediger kilde]
- Posthum utgivelse av Benoît de Maillets samlede verker under tittelen «Telliamed, ou entretiens d’un philosophe indien avec un missionnaire françois, sur la diminution de la mer, la formation de la terre, l’origine de l’homme...» (Telliamed, eller samtale mellom en indisk filosof og en fransk misjonær om krymping av havet, jordens dannelse, menneskets opprinnelse ...). Telliamed er forfatterens navn stavet baklengs. Verket inneholder en tidlig formulering av Neptunismen.
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Leonhard Euler får publisert «Analysis infinitorum», et pionérarbeid i matematisk analyse.[2] Verket inneholder Eulers formel. Berlin.
- Denis Diderot får publisert essaysamlingen «Mémoires sur différents sujets de mathématiques». Paris.
- Maria Gaetana Agnesi får publisert læreboken «Instituzioni analitiche ad uso della gioventù italiana». Milano.
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
- Copleymedaljen: James Bradley, britisk astronom, for oppdagelsen at noen fiksstjerner har bevegelse.
- Eva Ekeblad blir medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, aller første kvinne.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Julien Offray de La Mettrie får publisert pamfletten «L'homme Machine» (Maskinmennesket), der han benekter sjelens immaterialitet.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 27. | Anders Sparrman | svensk | botaniker og naturforsker | 72 | 1820 | [3] |
| Mars | 10. | John Playfair | skotsk | naturhistoriker | 71 | 1819 | [4] |
| April | 12. | Antoine Laurent de Jussieu | fransk | botaniker | 88 | 1836 | [5] |
| Mai | 10. | Louis Jean Pierre Vieillot | fransk | ornitolog | 82 | 1830 | [6] |
| Juni | 30. | Jean-Dominique Cassini | fransk | astronom | 1845 | ||
| August | 8. | Johann Friedrich Gmelin | tysk | naturhistoriker og zoolog | 56 | 1804 | [7] |
| 18. | Pierre Sonnerat | fransk | naturhistoriker | 1814 |
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 1. | Johann Bernoulli | sveitsisk | matematiker | 1667 | ||
| Juni | 4. | Aleksej Tsjirikov | russisk | oppdagelsesreisende | 1703 | ||
| Desember | 11. | Ewald Georg von Kleist | tysk | fysiker | 48 | 1700 | [8] |
-
Johann Friedrich Gmelin
(1748–1804) -
John Playfair
(1748–1819) -
Anders Sparrman
(1748–1820) -
Antoine Laurent de Jussieu
(1748–1836)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «78: Platinum». Elementymology & Elements Multidict. Elements.vanderkrogt.net. Besøkt 16. november 2011.
- ^ 50 Mathematical Ideas you really need to know. London: Quercus. 2007. s. 25. ISBN 978-1-84724-008-8.
- ^ Anders Sparrman (1748-1820) i BnF
- ^ (no) «John Playfair» i Store norske leksikon
- ^ (en) Antoine-Laurent de Jussieu i Encyclopædia Britannica Online
- ^ (de) Vieillot, Louis Pierre i Deutsche Biographie
- ^ (no) «Johann Friedrich Gmelin» i Store norske leksikon
- ^ (en) E Georg von Kleist i Encyclopædia Britannica Online