Vitenskapsåret 1745
Utseende
| Vitenskapsåret 1745 |
| 1743 | 1744 | 1745 | 1746 | 1747 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1745 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1745.

Astronomi
[rediger | rediger kilde]- Jean-Philippe de Chéseaux oppdager Omegatåken, Messier 25, Messier 35 och IC 4665.
Fysikk
[rediger | rediger kilde]- 11. oktober − Ewald von Kleist oppdager evd en tilfeldighet at elektrisitet kan lagres. Uavhengig av dette eksperimenterer Pieter van Musschenbroek i Leiden, Nederland, med å elektrifisere vannet i en flaske. Resultatet er leidnerflasken, en forgjenger for den elektriske kondensatoren.
- 16. desember - Carl von Linné skriver avhandlingen «Hortus Upsaliensis», der han oppgir temperaturer i den omvendte Celsiusskalaen.
- Ruder Josip Bosković får publisert «De Viribus Vivis» (De levende krefter), der han prøver å finne en middelvei mellom Newtons gravitasjosteori og Leibniz' monadologi, ved å utvikle konseptet "ugjennomtrengelighet" som en egenskap ved faste legemer som forklarer deres egenskaper som kraft i stedet for masse.[1]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Biologi
[rediger | rediger kilde]- Charles Bonnet får publisert avhandlingen «Traité d'insectologie» (insektologitraktat).
Teknologi
[rediger | rediger kilde]- Den første sprengladningen med fenghette blir framvist for Royal Society av Dr. Watson. London.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen: William Watson, britisk oppfinner.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 6. | Jacques Étienne Montgolfier | oppfinner | 1799 | |||
| 7. | Johann Christian Fabricius | entomolog, en av Linnés lærlinger | 63 | 1808 | [2] | ||
| Februar | 18. | Alessandro Volta | italiensk | fysiker | 82 | 1827 | [3] |
| Juni | 8. | Caspar Wessel | matematiker | 72 | 1818 | [4] | |
| August | 30. | Johann Hieronymus Schröter | tysk | astronom | 1816 |
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mai | 12. | Jacques de Noyon | fransk-kanadisk | oppdagelsesreisende | 1668 | ||
| November | 30. | Johann Bessler | tysk | oppfinner | 1680 |
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Johann Christian Fabricius
(1745–1808) -
Alessandro Volta
(1745–1827)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Scott, Wilson L. (1970). The Conflict between Atomism and Conservation Theory 1644–1860. London: Macdonald. ISBN 0-356-02706-6.
- ^ (no) «Johan Christian Fabricius » i Store norske leksikon
- ^ (no) «Alessandro Volta» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Caspar Wessel» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) 1745 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Autoritetsdata