Vitenskapsåret 1779

	Vitenskapsåret 1779
	Liste over vitenskapsår
	1777 \| 1778 \| 1779 \| 1780 \| 1781
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1779 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1779.

Astronomi[rediger | rediger kilde]

Galaksen M64

23. januar - Charles Messier oppdager stjernehopen M56 i stjernebildet Lyren.^[1].
23. mars - Edward Pigott oppdager Blått-øye-galaksen M64.
5. mai - Barnaba Oriani oppdager spiralgalaksen M61 i stjernebildet Jomfruen.

Jean-Paul Marat får publisert Découvertes de M. Marat sur le feu, l'électricité et la lumière (Oppdagelser av herr Marat om ilden, elektrisiteten og lyset) i Paris.

Jernbroen over elva Severn i Shropshire, England står ferdig. Dette er den aller første broen som utelukkende er bygd av støpejern. Broen åpnet for trafikk 1. januar 1781.

5. november − Dronningen åpner «Regia Accademia degli Studi san Ferdinando» i Palermo, i 1806 omgjort til universitet.
Maria I av Portugal oppretter Lisboas vitenskapsakademi.

Joseph Priestley får utgitt Experiments and Observations relating to various Branches of Natural Philosophy, Vol.1. (Experiments and Observations on Different Kinds of Air, Vol.4), London.

3. januar - Claude Bourgelat (født 1712), fransk veterinær, pionér for veterinærutdannelsen.
22. januar - Jeremiah Dixon (født Vitenskapsåret 1733|1733]]), engelsk geodet og astronom.
14. februar - James Cook (født 1728), britisk oppdagelsesreisende.
13. november - John Lawson (født 1723), britisk matematiker.