Turbo Pascal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Turbo Pascal var et utviklingsverktøy som ble lansert av Borland i 1983. Turbo Pascal bestod av en kompilator for programmeringsspråket Pascal og et integrert utviklingsmiljø, og var et innovativt og trendsettende produkt på begge områder:

  • Merkenavnet Turbo betyr at kjørbare programmer ble generert raskt (ikke nødvendigvis at koden var optimal). I dette integrerte utviklingsmiljøet foregikk kompilering og lenking av objektfiler automatisk i én enkelt sekvens. I tidligere versjoner av Pascal ble disse oppgavene utført manuelt hver for seg. Borland benyttet også merkenavnet i Turbo C (1987) og Turbo C++ (1990).
  • Turbo Pascal er også navnet på et eget programmeringsspråk, og en variant av Pascal. Borland utvidet syntaksen i ISO Pascal, som var definert av ISO. I versjon 4.0 ble det tilføyd syntaks for generering av biblioteker («Units»), etter modell fra programmeringsspråket Modula-2. I versjon 5.5 ble syntaksen utvidet med objektorientert programmering.

Etter at Borland i 1995 erstattet Turbo Pascal med Delphi, fortsatte selve programmeringsspråket å eksistere i andre kompilatorer. De best kjente er Free Pascal og Virtual Pascal. Også GNU Pascal har støtte for syntaksen i Turbo Pascal.

Navnet Borland Pascal ble senere brukt om mer avanserte programpakker med flere biblioteker og kildekode til standard-biblioteker, mens grunnversjonen ble solgt som Turbo Pascal.

Turbo Pascal hadde sin opprinnelse i Blue Label Pascal, som ble laget av Anders Hejlsberg i 1981 for operativsystemet CP/M. Kompilatoren ble senere lansert som Compas Pascal for CP/M, og deretter som Turbo Pascal den 20. november 1983 for CP/M og MS-DOS.

Versjonshistorikk[rediger | rediger kilde]

Turbo Pascal 1.0 (1983)[rediger | rediger kilde]

Første versjon ble lansert den 20. november 1983 på én enkelt diskett (både 8-toms og 5¼-toms utgaver). Kompilatoren var tilgjengelig for operativsystemene CP/M, CP/M-86 og MS-DOS. CP/M-utgaven kunne benyttes på den populære datamaskinen Apple II, ved å sette inn sidekortet Z-80 SoftCard som ble lansert av Microsoft i 1980.

På denne tiden benyttet CP/M filnavnsuffikset .COM, mens MS-DOS benyttet både .COM og .EXE. Turbo Pascal 1.0 genererte bare .COM filer, og var selv en 38 kilobyte stor .COM fil som inneholdt editoren, kompilatoren, lenkeren og biblioteksrutinene. Editoren benyttet de samme short cut keys som i den populære tekstbehandleren WordStar. Kompilerte programmer kunne også kjøres fra det integrerte utviklingsmiljøet.

Som demoprogram fulgte det med et lite regneark kalt MicroCalc, skrevet i Turbo Pascal. Dette demoprogrammet overlevde under ulike navn helt til dagens versjoner av Delphi.

Turbo Pascal 2.0 (1984)[rediger | rediger kilde]

Versjon 2.0 ble lansert i 1984 på én enkelt 5¼-toms diskett og hadde rudimentær støtte for koprosessoren Intel 8087. Denne versjonen støttet filnavnsuffiksene .COM og .CMD.

Turbo Pascal 3.0 (1985)[rediger | rediger kilde]

Versjon 3.0 ble lansert den 17. april 1985, også på én enkelt 5¼-toms diskett, og var den første versjonen som fikk stor utbredelse. En mindre oppdatering, versjon 3.0.2 ble lansert 17. september samme år. Dette var den siste versjonen som kom i utgaver for CP/M. Systemkravene var CP/M versjon 2.2 eller høyere, og CP/M-86 versjon 1.1 eller høyere. På CP/M kunne denne versjonen generere programmer som var større enn 64 kilobyte, ved å benytte en teknikk kalt overlays.[1]

MS-DOS utgaven hadde full støtte for koprosessoren 8087 gjennom et bibliotek, og benyttet en emulator på datamaskiner uten 8087. Den støttet også Binary Coded Decimal (BCD), som eliminerte avrundings-feil som kunne være kritiske i forretnings-applikasjoner.[1]

Turbo Pascal 3 for MS-DOS støttet også Turtle Graphics, og hadde egne rutiner for farge, lyd, vinduer og DOS path names. En rekke tilleggsprogrammer ble introdusert for avanserte programmerere: Turbo Tutor (en 5¼-toms diskett), Turbo Editor Toolbox (to 5¼-toms disketter den 12. november 1985), Turbo Gameworks, Turbo Graphix, Turbo Database og Numerical Methods.

Turbo Pascal for Macintosh (1985)[rediger | rediger kilde]

I 1985 lanserte Borland også Turbo Pascal for Macintosh. I likhet med de tre første versjonene for andre operativsystemer, var den skrevet i kompakt assembler og hadde et svært avansert integrert utviklingsmiljø, etter datidens standarder. Borland kom senere med en oppdatering i versjon 1.1, for å støtte 32-bit Macintosh II. Produktet ble imidlertid ingen kommersiell suksess, og Borland forkastet støtten til Macintosh etter kort tid.

Turbo Pascal 4.0 (1987)[rediger | rediger kilde]

Versjon 4.0 ble lansert i 1987, og ble levert på én enkelt 5¼-toms diskett. I tillegg lanserte Borland oppdaterte utgaver av tilleggsprogrammene som tidligere hadde vært en opsjon i versjon 3.0. Kompilatoren genererte nå filer med filnavnsuffikset .EXE, i stedet for .COM. Versjon 4.0 fantes ikke i utgaver for CP/M og CP/M-86, men utelukkende for MS-DOS.

Denne versjonen innførte et vindus-lignende grensesnitt over hele skjermen med rullegardins-menyer, mens tidligere versjoner hadde en tekstbasert meny og en separat editor for hele skjermen. Det integrerte utviklingsmiljøet inneholdt også et hjelpesystem.

I versjon 4.0 utvidet Borland programmeringsspråket Pascal med syntaks for å kompilere biblioteker («Units»), etter modell fra programmeringsspråket Modula-2. I 1987 var Modula-2 i ferd med å erstatte Pascal som et pedagogisk språk for å lære studenter strukturert programmering. Borland hadde riktignok også lansert en Turbo Modula-2 kompilator for CP/M. I stedet for å lansere Turbo Modula-2 for MS-DOS, utvidet Borland syntaksen til Pascal med funksjonaliteten til Modula-2. Modulær kompilering var allerede tilgjengelig i UCSD Pascal for 8-bit datamaskiner, og Turbo Pascal syntaksen for moduler («Units»), synes å ha blitt hentet fra UCSD Pascal.[2]

Turbo Pascal 5.0 (1988)[rediger | rediger kilde]

Versjon 5.0 ble lansert den 29. august 1988 i to utgaver: Turbo Pascal 5.0 og Turbo Pascal Professional 5.0. Editorens blå bakgrunnsfarge ble et av varemerkene på Turbo Pascal. Turbo Pascal 5.0 hadde også det første integrerte utviklingsmiljøet med støtte for mus.

I versjon 5 ble det mulig å skrive assembler-kode direkte i Pascal-koden. En innebygd assembler oversatte disse programlinjene automatisk, uten behov for en ekstern assembler.

Den profesjonelle utgaven ble levert i fire 720 Kb disketter, som i tillegg inneholdt Turbo Debugger 1.0, Turbo Assember 1.0, og fire manualer som alle hadde samme ISBN-nr.[3][4][5][6][7]

Turbo Debugger gjorde det mulig å avluse programmer trinn-for-trinn under utførelsen, inkludert de delene som måtte være skrevet i assembler, og brukeren kunne også se innholdet i variabler og registre. En ytelses-analysator gjorde det mulig å analysere de kompilerte programmenes ytelse, og i manualene var antall klokkepulser for de enkelte instruksjonene spesifisert.

Turbo Pascal 5.5 (1989)[rediger | rediger kilde]

Versjon 5.5 ble lansert den 2. mai 1989. Den største nyheten var at syntaksen var utvidet med objekt-orientert programmering, et konsept som var hentet fra Apples Object Pascal. I stedet for å lansere et nytt objektorientert språk, ble et funksjonsorientert språk utvidet med støtte for objektorientering (liksom C++ er en utvidelse av C) og et rudimentært klasse-bibliotek. Versjon 5.5 kom i to utgaver: Turbo Pascal 5.5 og Turbo Pascal Professional 5.5, som inkluderte Turbo Assembler 1.0 og Turbo Debugger 1.5.

Det integrerte utviklingsmiljøet hadde et nytt hypertext hjelpesystem, og full støtte for «klipp-og-lim» funksjonalitet. Det fulgte også med en nytt, integrert opplærings-system i objektorientert programmering.

Kompilatoren kunne kompilere 34,000 linjer i minuttet, og hadde full støtte for ko-prosessorene Intel 8087, 80287 og Intel 80387. Det fulgte også med en forbedret linker og overlay manager.

Grunnpakken ble levert sammen med tre manualer,[3][4][8] mens den profesjonelle utgaven inneholdt ytterligere tre manualer for assembleren og avluseren.[5][6][7]

Turbo Pascal 6.0 (1990)[rediger | rediger kilde]

Versjon 6.0 ble lansert i 1990, og inneholdt klasse-biblioteket Turbo Vision, som gjorde det mulig å realisere Windows-lignende brukergrensesnitt i tekstmodus. Turbo Vision gjorde det mulig å utvikle grensesnitt med flere overlappende dokumenter i samme vindu, med støtte for mus. Det integrerte utviklingsmiljøet var i seg selv Windows-lignende, og utviklet med Turbo Vision.

Kommandlinje-kompilatoren var i stand til å utnytte 80386 beskyttet modusIntel 80386 og Intel 80486; med en DOS-utvider kunne derfor kompilatoren generere programmer som var større enn den tradisjonelle 640-kb grensen i reell modus.

I den profesjonelle utgaven fulgte Turbo Profiler med. Dette var et program som målte ytelsen ved genererte programmer, og som kunne avdekke «flaskehalser» inne i prosedyrer, overlays, avbruddshåndtering og filhåndtering.

Turbo Pascal for Windows 1.0 (1991)[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert den 13. mars 1991 og var eksplisitt utviklet for Windows 3.0. Kompilatoren ble levert sammen med biblioteksrutiner som inneholdt API-kallene i Windows 3.0. Utviklingsverktøyet inneholdt også et ressurs-verktøy (resource toolkit) og en debugger i tekst-modus.

Turbo Pascal for Windows 1.5 (1992)[rediger | rediger kilde]

Denne versjonen ble lansert i 1992, og hadde full støtte for alle API-kallene i Windows 3.1x, deriblant det nye tegnsettet og det nye hjelpesystemet i Windows. Editoren støttet utheving av syntaks (syntax highlighting) og et forbedret ressurs-verktøy (resource toolkit) var innebygd i det intregrerte utviklingsmiljøet.

Turbo Pascal 7.0 (1992)[rediger | rediger kilde]

Turbo Pascal 7.0 ble lansert i 1992, og var siste versjon. Versjon 7.0 bestod hovedsakelig av oppdaterte versjoner av Turbo Pascal og Turbo Pascal for Windows, solgt som ét produkt sammen med andre oppdaterte utviklingsverktøy. Programpakken hadde utvidet støtte for API-kall i Windows 3.1x, støttet DOS Protected Mode Interface i utvidet DOS, og hadde utheving av syntaks (syntax highlighting) i både MS-DOS og Windows-versjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Turbo Pascal, Version 3.0: Reference Manual, Borland International, Scotts Valley, California, 17. april 1985, ISBN 0-87524-003-8, ISBN 9780875240039
  2. ^ UCSD Pascal System II.0 User Manual Reconstruction – Version I.5, 3.3.2. Linkage to Externally Compiled and Assembled Routines, september 1978
  3. ^ a b User's Guide, PART# 11MN-PAS01-50 BOR 0867, ISBN 0-87524-201-4
  4. ^ a b Reference Guide, PART# 11MN-PAS02-50 BOR 0866, ISBN 0-87524-201-4
  5. ^ a b Turbo Assembler User's Guide, PART# 15MN-ASD01-10 BOR 0851, ISBN 0-87524-201-4
  6. ^ a b Turbo Assembler Reference Guide, PART# 15MN-ASD02-10 BOR 0852, ISBN 0-87524-201-4
  7. ^ a b Turbo Debugger User's Guide, PART# 15MN-ASD03-10 BOR 0847, ISBN 0-87524-201-4
  8. ^ OOP Guide, PART# 11MN-PAS03-55 BOR 1309

Litteratur[rediger | rediger kilde]