APL (programmeringsspråk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

APL, en forkortelse for A Programming Language og oppkalt etter boken av samme navn,[1] er et programmeringsspråk som ble utviklet av den canadiske informatikeren Kenneth E. Iverson (1920–2004). Språket ble introdusert i 1964, og ble første gang tatt i bruk på minidatamaskinen IBM 1130 i 1967. I 1970 ble det tatt i bruk på stormaskinen IBM System/370. I 1973 ble det tatt i bruk på den Intel 8008-baserte MCM/70, som var verdens første mikrodatamaskin. Dets sentrale datatype er en flerdimensjonal tabell. Språket bruker en lang rekke grafiske symboler[2] for å representere de fleste funksjoner og operatorer, noe som fører til en svært presis kode.

APL har hatt en viktig rolle i utviklingen av modellering, regneark, funksjonell programmering,[3] og programvarepakker for matematikk.[4] Det har også inspirert flere andre programmeringsspråk.[5][6][7][7] Det er fortsatt i bruk for enkelte applikasjoner.[8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Iverson, Kenneth E. (1962). A Programming Language. Wiley. ISBN 0-471-43014-5. 
  2. ^ McIntyre, Donald B. (1991). «Language as an Intellectual Tool: From Hieroglyphics to APL». IBM Systems Journal. 30 (4): 554–581. doi:10.1147/sj.304.0554. Besøkt 9. januar 2015. 
  3. ^ «ACM Award Citation – John Backus. 1977». Awards.acm.org. 3. desember 1924. Arkivert fra originalen 2008-02-12. Besøkt 3. februar 2010. 
  4. ^ «The Growth of MatLab — Cleve Moler» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2009-04-11. Besøkt 3. februar 2010. 
  5. ^ «A Bibliography of APL and J». Jsoftware.com. Besøkt 3. februar 2010. 
  6. ^ «Kx Systems — An Interview with Arthur Whitney — Jan 2004». Kx.com. 4. januar 2004. Arkivert fra originalen 2009-04-04. Besøkt 3. februar 2010. 
  7. ^ a b «About Q'Nial». Nial.com. Besøkt 3. februar 2010. 
  8. ^ «APLX version 4 – from the viewpoint of an experimental physicist. Vector 23.3». Vector.org.uk. 20. mai 2008. Arkivert fra originalen 25. januar 2010. Besøkt 3. februar 2010. 
  9. ^ Bergquist, Gary A. (1999). «The future of APL in the insurance world». ACM SIGAPL APL Quote Quad. New York, N.Y. 30 (1): 16–21. ISSN 0163-6006. doi:10.1145/347194.347203. 
informatikkstubbDenne informatikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.