APL (programmeringsspråk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
APL
Tilblivelse1966
ParadigmeMulti-paradigme: Array programming, Strukturert programmering, funksjonell programmering, modulær programmering
Designet avKenneth E. Iverson
Utviklet avKenneth E. Iverson, IBM, Lawrence M. Breed
Typetildeling dynamisk

APL, en forkortelse for A Programming Language og oppkalt etter boken av samme navn,[1] er et programmeringsspråk som ble utviklet av den canadiske informatikeren Kenneth E. Iverson (1920–2004). Språket ble introdusert i 1964, og ble første gang tatt i bruk på minidatamaskinen IBM 1130 i 1967. I 1970 ble det tatt i bruk på stormaskinen IBM System/370. I 1973 ble det tatt i bruk på den Intel 8008-baserte MCM/70, som var verdens første mikrodatamaskin. Dets sentrale datatype er en flerdimensjonal tabell. Språket bruker en lang rekke grafiske symboler[2] for å representere de fleste funksjoner og operatorer, noe som fører til en svært presis kode.

APL har hatt en viktig rolle i utviklingen av modellering, regneark, funksjonell programmering,[3] og programvarepakker for matematikk.[4] Det har også inspirert flere andre programmeringsspråk.[5][6][7][7] Det er fortsatt i bruk for enkelte applikasjoner.[8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Iverson, Kenneth E. (1962). A Programming Language. Wiley. ISBN 0-471-43014-5. 
  2. ^ McIntyre, Donald B. (1991). «Language as an Intellectual Tool: From Hieroglyphics to APL». IBM Systems Journal. 30 (4): 554–581. doi:10.1147/sj.304.0554. Besøkt 9. januar 2015. 
  3. ^ «ACM Award Citation – John Backus. 1977». Awards.acm.org. 3. desember 1924. Arkivert fra originalen 12. februar 2008. Besøkt 3. februar 2010.  Arkivert 20130823064704 hos WebCite
  4. ^ «The Growth of MatLab — Cleve Moler» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. april 2009. Besøkt 3. februar 2010. 
  5. ^ «A Bibliography of APL and J». Jsoftware.com. Besøkt 3. februar 2010. 
  6. ^ «Kx Systems — An Interview with Arthur Whitney — Jan 2004». Kx.com. 4. januar 2004. Arkivert fra originalen 4. april 2009. Besøkt 3. februar 2010. 
  7. ^ a b «About Q'Nial». Nial.com. Arkivert fra originalen 23. august 2011. Besøkt 3. februar 2010.  Arkivert 20110823070159 hos WebCite
  8. ^ «APLX version 4 – from the viewpoint of an experimental physicist. Vector 23.3». Vector.org.uk. 20. mai 2008. Arkivert fra originalen 25. januar 2010. Besøkt 3. februar 2010.  Arkivert 25. januar 2010 hos Wayback Machine.
  9. ^ Bergquist, Gary A. (1999). «The future of APL in the insurance world». ACM SIGAPL APL Quote Quad. New York, N.Y. 30 (1): 16–21. ISSN 0163-6006. doi:10.1145/347194.347203. 
informatikkstubbDenne informatikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.