APL (programmeringsspråk)
| APL | |||
|---|---|---|---|
_logo.svg){kind=logo} | |||
| Tilblivelse | 1966 | ||
| Paradigme | Multi-paradigme: Array programming, Strukturert programmering, funksjonell programmering, modulær programmering | ||
| Designet av | Kenneth E. Iverson | ||
| Utviklet av | Kenneth E. Iverson, IBM, Lawrence M. Breed | ||
| Typetildeling | dynamisk | ||
APL, en forkortelse for A Programming Language og oppkalt etter boken av samme navn,[1] er et programmeringsspråk som ble utviklet av den canadiske informatikeren Kenneth E. Iverson (1920–2004). Språket ble introdusert i 1964, og ble første gang tatt i bruk på minidatamaskinen IBM 1130 i 1967. I 1970 ble det tatt i bruk på stormaskinen IBM System/370. I 1973 ble det tatt i bruk på den Intel 8008-baserte MCM/70, som var verdens første mikrodatamaskin. Dets sentrale datatype er en flerdimensjonal tabell. Språket bruker en lang rekke grafiske symboler[2] for å representere de fleste funksjoner og operatorer, noe som fører til en svært presis kode.
APL har hatt en viktig rolle i utviklingen av modellering, regneark, funksjonell programmering,[3] og programvarepakker for matematikk.[4] Det har også inspirert flere andre programmeringsspråk.[5][6][7][7] Det er fortsatt i bruk for enkelte applikasjoner.[8][9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Iverson, Kenneth E. (1962). A Programming Language. Wiley. ISBN 0-471-43014-5.
- ^ McIntyre, Donald B. (1991). «Language as an Intellectual Tool: From Hieroglyphics to APL». IBM Systems Journal. 30 (4): 554–581. doi:10.1147/sj.304.0554. Besøkt 9. januar 2015.
- ^ «ACM Award Citation – John Backus. 1977». Awards.acm.org. 3. desember 1924. Arkivert fra originalen 12. februar 2008. Besøkt 3. februar 2010. Arkivert 20130823064704 hos WebCite
- ^ «The Growth of MatLab — Cleve Moler» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. april 2009. Besøkt 3. februar 2010. Arkivert 11. april 2009 hos Wayback Machine.
- ^ «A Bibliography of APL and J». Jsoftware.com. Besøkt 3. februar 2010.
- ^ «Kx Systems — An Interview with Arthur Whitney — Jan 2004». Kx.com. 4. januar 2004. Arkivert fra originalen 4. april 2009. Besøkt 3. februar 2010. Arkivert 4. april 2009 hos Wayback Machine.
- ^ a b «About Q'Nial». Nial.com. Arkivert fra originalen 23. august 2011. Besøkt 3. februar 2010. Arkivert 20110823070159 hos WebCite
- ^ «APLX version 4 – from the viewpoint of an experimental physicist. Vector 23.3». Vector.org.uk. 20. mai 2008. Arkivert fra originalen 25. januar 2010. Besøkt 3. februar 2010. Arkivert 25. januar 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Bergquist, Gary A. (1999). «The future of APL in the insurance world». ACM SIGAPL APL Quote Quad. New York, N.Y. 30 (1): 16–21. doi:10.1145/347194.347203.
