Programmeringsparadigme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Programmeringsparadigmer beskriver forskjellige fundamentale måter å programere en datamaskin på. Det er vanligvis snakk om fire overordnede og relativt forskjellige programmeringsparadigmer – imperativt, funksjonsorienteret, objektorienteret og logikkbasert.

Imperativ programmering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Imperativ programmering

Imperativ programmering hentyder til at man beskriver for datamaskinen – trinn for trinn – hva den skal gjøre, og hvordan den skal gjøre det. Paradigmet kan kalles for programmering på elektronikkens premisser. De mest kjente programmingsspråkene hvor imperativ programmering gjør seg gjeldende er C og Pascal.

Funksjonell programmering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Funksjonell programmering

I funksjonell programmering behandles oppgaven som skal løses som en evaluering av matematiske funksjoner. Eksempler på programmeringsspråk hvor funksjonell programmering gjør seg gjeldende er Scheme, Erlang, OCaml, Haskell, SML og Lisp.

Objektorientert programmering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Objektorientert programmering

I objektorientert programmering løser vi oppgaven som skal løses ved hjelp av såkalte objekter. Et objekt i programmet representerer en forestilling av objektet i virkeligheten. F.eks. kan objektet bil også representeres som et objekt i objekorientert programmering. Vi vil da ha metoder/funksjoner som representerer ting objektet kan gjøre (f.eks. kjøre, bremse eller tute) og variabler som representerer verdier som som objektet har (f.eks. farge, antall seter eller vekt). Objekter med lignende egenskaper kan samles i klasser. Eksempler på programmeringsspråk hvor objektorientert programmering gjør seg gjeldende er bl.a. Java, C++ og C#. Objektorientert programmering ble oppfunnet i Norge, og har av Steve Jobs blitt kalt «den indistruelle revolusjonen innen programmering».

Deklarativ programmering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Deklarativ programmering

Deklarativ programmering er logikkbasert, og brukes bl.a. i kunstig intelligens. Det mest kjente programmeringsspråket hvor logikkbasert programmering gjør seg gjeldende er Prolog.