Hopp til innhold

REXX

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
REXX
Tilblivelse1979
ParadigmeMulti-paradigme: Prosedyrisk programmering, strukturert programmering
Designet avMike Cowlishaw
Utviklet avIBM, Mike Cowlishaw
Siste versjon(er)ANSI X3.274 / 1996
Typetildeling dynamisk
Filendelse(r).cmd, .bat, .exec, .rexx, .rex, .EXEC
Påvirket av
PL/I, ALGOL, CMS EXEC, EXEC 2

Rexx er et prosedyralt programmeringsspråk med en engelsklignende syntaks. Språket ble utviklet av Mike Cowlishaw hos IBM i 1979.[1] Det var i starten brukt på IBMs stormaskinsystem CMS, men ble også populært som innebygget skriptspråk i Commodore sitt Amiga operativsystem og IBMs OS/2. Det har også tidvis vært brukt som makrospråk i andre applikasjoner, hovedsakelig på OS/2 og Amiga hvor det har vært enkelt å bruke Rexx fra andre språk.

I dag finnes det implementasjoner av Rexx som er portable over en rekke operativsystemer og plattformer. Rexx finnes i en objektorientert utgave kalt ObjectRexx, og en utgave av som kjører under en Java virtuell maskin kalt NetRexx. Rexx ble godkjent som en ANSI-standard i 1996.[2]

Rexx har en engelsklignende syntaks, og gjør svært lite bruk av skilletegn i forhold til mange andre språk. Målet med språket er at det skal være enkelt å bruke for nybegynnere, men likevel kraftig nok til avanserte oppgaver.

Hello, World!

[rediger | rediger kilde]

Det idiomatiske Hello, World-programmet ser slik ut:

say "Hello, World!"

Et litt mer utførlig eksempel

[rediger | rediger kilde]
 /* enkel aritmetikk i rexx */
 
 do forever
    say "Type a number:"
    parse pull number
    if datatype(number) \= "NUM" then do
        say '"'number'" is not a number!'
        exit
    end
 
    factor = 1;
    do while factor <= 10
        say number "*" factor "=" number*factor
        factor = factor + 1
    end
 end

Kommentarer skrives på samme måte som i C, mellom /* og */. Kommandoen parse pull leser inn en linje fra konsoll og lagrer den i variabelen number. Funksjonen datatype() gir ut en streng som beskriver typen data som er i variabelen number (CHAR eller NUM.) Resten skulle være noenlunde selvforklarende.

Datatyper

[rediger | rediger kilde]

Rexx har egentlig kun to datatyper, symboler og strenger. Symboler brukes som regel til å holde navnet på variabler, mens strenger inneholder de faktiske dataene som programmet bruker.

I Rexx har et symbol alltid en verdi. Et uinitialisert symbol er en streng med sitt eget navn (med store bokstaver). For eksempel:

say "Hallo" navn
navn = "Guttorm"
say "Hallo" navn

Vil gi følgende resultat:

Hallo NAVN
Hallo Guttorm

I Rexx er alle data i form av strenger. Numeriske operasjoner opererer på tall representert som strenger, uten begrensninger på størrelse eller presisjon. Den faktiske typen av data i en streng kan utledes ved bruk av den innebygde funksjonen datatype(). For eksempel:

say datatype("1")
say datatype("Fredrik")
say datatype("3.14")

Vil gi resultatet:

NUM
CHAR
NUM

Rexx har ingen egen strukturert datatype, men gjør bruk av noe som kalles stilker (fra engelsk "stems"). Dette er ikke en egentlig datatype, men en konvensjon som er mye brukt. Stilker består av to eller flere symboler og indekser adskilt med punktum.

person.0 = 2
person.1.navn = "Harald"
person.1.alder = 36
person.2.navn = "Einar"
person.2.alder = 42

do i = 1 to person.0
   say person.i.navn "er" person.i.alder "år gammel."
end

Dette gir følgede resultat:

Harald er 36 år gammel.
Einar er 42 år gammel.

I tilfeller hvor man bruker stilker som lister, er det konvensjon å bruke indeks 0 til å angi hvor mange elementer det er i listen.

Prosedyrer

[rediger | rediger kilde]

En prosedyre er i Rexx en navngitt programsnutt som kan utføre en oppgave, og som kan kalles en eller flere ganger fra den resterende programkoden. Rexx skiller mellom interne og eksterne prosedyrer.

Interne prosedyrer

[rediger | rediger kilde]

En intern prosedyre er en som er definert i samme programfil som den blir kalt fra, mens en ekstern prosedyre er definert i sin egen programfil.

Her er et eksempel på bruk av en intern prosedyre:

say half(16)
say half(6.8)
exit

half:
   parse arg num
   return "Halvparten av" num "er" num/2

Eksterne prosedyrer

[rediger | rediger kilde]

Vi kan lage det samme programmet som over med en ekstern funksjon i stedet. Først hovedprogrammet:

say half(16)
say half(6.8)
exit

I en separat fil som vi kaller half.rexx har vi følgende:

parse arg num
return "Halvparten av" num "er" num/2

Resultatet av de to programmene skal være det samme.

Når et program kaller en prosedyre vil Rexx først se om det finnes en prosedyre med samme navn i den kjørende programfilen. Dersom det ikke gjør det vil den lete etter en egen fil som har det navnet til prosedyren. Regler for hvilke etternavn, og om store bokstaver er viktige eller ikke er noe opp til implementasjonen.

Lokale variabler

[rediger | rediger kilde]

Når man definerer en intern prosedyre som over, vil prosedyren i utgangspunktet ha tilgang til alle varable som er i bruk i programmet. Ofte ønsker vi å benytte lokale variable i en prosedyre, og begrense tilgangen til varable utenfor. Dette kan vi gjøre med procedure-kommandoen.

a = 4
b = "Nils"
call baklengs
say c
exit

baklengs:
    procedure expose b
    say a
    say reverse(b)
    c = 5
    return

Prosedyren baklengs har her to lokale variable a og c, mens den har blitt gitt tilgang til den globale b. Resultatet av å kjøre dette programmet vises nedenfor.

A
sliN
C

Vi ser at prosedyren skriver ut A i stedet for verdien av variablene a siden denne ikke er definert i prosedyren. Verdien av c er på samme måte ikke synlig utenfor prosedyren hvor den er definert. Variabelen b har dermed blitt gjort synlig via expose-kommandoen, så prosedyren har full tilgang til den.

Expose-kommandoen gir en prosedyre tilgang til variable som er tilgjengelige der hvor prosedyren blir kalt fra. Rexx har ikke noe globalt skop for variable, så om ikke variabelen ikke er tilgjengelig der en prosedyre blir kalt fra så finnes det ingen måte å gi prosedyren tilgang til variabelen heller.

Programmet nedenfor vil kanskje ikke gi helt det resultatet man ville forvente:

a = "Geir"
b = "Nils"
call forlengs_baklengs
exit

forlengs_baklengs:
   procedure expose a
   say a
   call baklengs
   return

baklengs:
    procedure expose b
    say reverse(b)
    return

Resultat:

Geir
B

Hvis man derimot i prosedyren forlengs_baklengs satte inn:

procedure expose a b

Så ville resultatet bli mer som forventet:

Geir
sliN

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]