Tanche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Tanche og Tank (andre stavemåter er Tanch, Tanke, Tanck og Tancke) er en eller flere tyske, danske og norske slekter.

Tancke i Tyskland[rediger | rediger kilde]

Et større antall bærere av navnet Tancke/Tanck/Tank kjennes i Wismar, særlig på 1400-tallet, 1500-tallet og 1600-tallet. Til dem hørte Dr. Otto Tanck (1587–1637) i Lübeck, domprost og syndikus i Det frankiske riksridderskap, Marcus Tancke (ca. 1550–1593), rådmann i Wismar, og «dominius» Johann Tancke († 1553).[1]

[2]

Tanche i Danmark[rediger | rediger kilde]

Martin Tancke[rediger | rediger kilde]

Martin Tancke (1604–e. 1675; fra Wismar), som siden 1638 hadde vært tjenestemann hos kong Christian IV av Danmark og Norge, ble den 23. oktober 1643 tatt opp som medlem av Danmarks adel.[3] Det var Tancke som opplyste at slektens stamfar skulle ha blitt adlet av keiser Karl IV av Det hellige romerske rike. Dette er trolig ubekreftet av andre kilder.

Martin Tancke var Danmarks resident i Haag. Han var en av adelsmennene som i 1660 deltok i stendermøtet i København. På slutten av sitt liv var Tancke kammerråd hos kurfyrsten i Sachsen.

Avskrift av Martin Tanckes adelsbrev

Tanche i Maribo og Haderslev[rediger | rediger kilde]

Carsten Hansen Tanch/Tanche (om. 1570–1650) var borgermester i Haderslev, samt borger og rådmann i MariboLolland.[4] Dessuten fantes det en annen og eldre mann i Haderslev som het Carsten Tanche.[trenger referanse] Han var død før 1605. Det var denne og hustruen Anna som skjenket byens kirke to lysestaker.

Carsten Hansens sønn, Hans Carstensen Tanch/Tanche (født 26/3-1604 i Maribo) flyttet til Norge,[5] og ble således stamfar til slekten Tanche. Det er dog uvisst hvorvidt han også var far til Niels Carstensen Tank (eller Tanche), som var stamfar til slekten Tank i Halden.[6]

Tanche og Tank i Norge[rediger | rediger kilde]

Catharine f. von Cappelen, gift med Carsten Tank d.y.
Hovedbygget på Rød herregård.
«Hans Tank og hustrus skole».

Tanche[rediger | rediger kilde]

Hans Carstensen Tanch/Tanche var håndskriver og regimentssekretær for Christopher Knudsen Urne til Asmark, Norges riksstattholder, før han ble utnevnt til sorenskriver i Østerdalen og Solør. Han tok avskjed fra sitt embete i 1661 og forble boende på gården Kluge i Vang til han døde i 1676.[7]

Hans Carstensen Tanches sønn Niels Hansen Tanche flyttet til Nord-Norge,[8][9][10] hvor han gjennom datteren Karen Nielsdatter Tanche, gift med Tor Tomassen av skipperslekten på Sund i dagens Leirfjord,[11] fikk etterkommere, hvorav flere bar navnet Tanche som mellom- eller etternavn.

Hans Carstensen Tanches andre sønn Christopher Hansen Tanche ble prost og far til Karen Christophersdatter Tanche, som ble gift med sogneprest Bernt Ancher i Land, som slekten Anker stammer fra. Deres barn var blant andre Erich Ancher (1709–1785; gift med Anne Catharine av slekten Tank i Halden), Christian Ancher (1711–1765) og sogneprest Christopher Ancher. Medlemmer av slekten Anker ble adlet i 1778, etter at de lenge hadde vært ledende innenfor det såkalte handelspatrisiatet. Forannevnte Christian Ancher var far til Peder Anker, som gjennom datteren Karen Anker var morfar til Norges siste greve med offentlig anerkjennelse, Peder Anker grev Wedel-Jarlsberg.

Tank i Halden[rediger | rediger kilde]

Niels Carstensen Tank (eller Tanche), som skal ha vært sorenskriver Hans Carstensen Tanches bror (jf. note 6), begynte som kjøpmann i Halden. Hans sønn var Carsten Tank d.e., hvis barnebarn blant andre var statsråd Carsten Tank d.y., som inngikk ekteskap med (1) Bertha Sophie Leth og (2) Cathrine von Cappelen, og Anna Catharine Tank, som ble gift med Erik Ancher (hvis mor var Karen Christophersdatter av slekten Tanche), med hvem hun hadde sønnene Peter Anker (ingen barn), guvernør i Trankebar, og Carsten Tank Anker (ingen barn), statsråd og eier av Eidsvoll jernverk, der Grunnloven ble underskrevet den 17. mai 1814.

Misjonæren Otto Tank, som var sønn av Carsten d.y. og Cathrine Tank, innvandret til Green Bay i Wisconsin. Han hadde bare ett barn, datteren Mary, og har for øvrig ingen etterkommere der.

Den østlandske grenen eide blant annet Rød herregård.

Tank i Bergen[rediger | rediger kilde]

En slekt med navnet Tank levde i Bergen,[12] og til den hørte kjøpmann og legatstifter Hans Tank (1742–1804), som Tanks videregående skole har navn etter. Slekten kom til Norge med Hans Tanks farfar, Hans Adolph Tanche, som i 1711 tok borgerskap i Bergen.

Tank og Tank-Nielsen[rediger | rediger kilde]

Telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen (1818–1892) er opphavet til slektene Tank og Tank-Nielsen. Nielsen var selv ingen etterkommer av slekten Tank i Norge, men hadde Carsten Tank som fornavn. På tiden da han ble døpt var det vanlig å ta med både fornavn og etternavn ved oppkalling etter noen.

Slekten Tank fikk navnet ved kongelig resolusjon i 1905. Carsten Tank Nielsens sønn professor Yngvar Nielsen (1843–1916) og dennes hustru Juliane Anna Hedevig Wedel-Jarlsberg (1847–1927)[13] var foreldre til blant andre politimester Carsten Tank, Molde, arkivkonsulent Gunnar Tank (1878–1942) og lektor Roar Tank (1880–1957), Drammen. Blant senere etterkommere er advokat Sigrid Tank, Oslo.

Slekten Tank-Nielsen stammer fra kontreadmiral Carsten Tank-Nielsen (1877–1957), som var Carsten Tank Nielsens sønnesønn og dermed nevø av Yngvar Nielsen

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Tanche finnes i dag i slektsnavnet Tanche-Nilssen, som pr. 2012 har 13 bærere.[14] Navnet Tank finnes både alene og i slektsnavnet Tank-Nielsen, som pr. 2012 har henholdsvis 9 og 25 bærere.[14]

Våpen[rediger | rediger kilde]

Epitafium med våpenskjold for domprost Otto Tanck in Lübeck.

Det er blitt brukt forskjellige våpenskjold av forskjellige personer med navnene Tanche, Tancke, Tank og videre. Et par figurmotiver finnes i de fleste kjente våpen: tårn og bjørnelabb. Det er ikke påvist hvorvidt dette har sammenheng med slektskap eller bare er kopiering på grunn av navnelikhet, slik som det ses i en mengde andre tilfeller på 1600-tallet og 1700-tallet i Danmark, Norge, Tyskland og andre land.

Tyskeren Johann Tanckes våpen beskrives slik: Delt av blå og rød, fremst [dexter] et halvt sølvfarget tårn og bak [sinister] en utovervendt sort bjørnelabb; på hjelmen et sort bjørnehode.[15][16]

I Landeshauptarchiv Schwerin (Acta civitatum specialia Wismar, nr. 323) befinner det seg et dokument med to varianter av våpenet. Det ene har på sølvfarget bakgrunn en opprett mot venstre vendt sort bjørnelabb og på blå bakgrunn et framkommende halvt rødt tårn.[17] Det andre skiller seg fra det første ved at tårnet står på grønn mark.

Et epitafium etter domprost Otto Tanck viser et rødt tårn på sort bakgrunn og et sort bjørnelabb på sølvfarget bakgrunn.[18][19]

Dansken Martin Tanckes skjold av 1643 er firdelt. Det har i første felt et framkommende tårn eller borg, i annet felt en bjørnelabb, i tredje felt en opprett tohalet løve og i fjerde felt et tårn eller en borg. Hjelmen er kronet og hjelmtegnet er en oppvoksende kronet løve med to haler. Våpenet er heraldisk beskrevet (blasonert) i Thiset & Wittrup.

Dansken Carsten Tanche i Haderslev ble i 1605, etter sin død, tillagt et våpen som er kløvd av felt med tårn og bjørnelabb. Dette våpenet så vel som hustruen Annas våpen er gravert inn på to lysestaker i byens kirke, som har denne innskriften: «CARSTEN TANCHE ANNA TANCHE ERBEN HABEN DIESE KRONEN GODT ZOEM EHREN DER KIRCHE ZUM ZIERATH HERRICHTEN LASSEN»

Den norske presten Nils Hansen Tanche hadde i sitt segl fra 1699 et skjold med en framkommende hånd som holder rundt et liljesepter.[20]

Den norske kjøpmannen Niels Tank (1725–1801) i Halden hadde et bokeiermerke med et kvadrert skjold som i 1. og 4. felt har et tårn og i 2. og 3. felt har en opprett bjørn.[21]

Våpenskjold

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Michael Kohlhaas (26.03.2016). «mit einer Stammfolge Erasmi in Lübeck». Besøkt 24.05.2017. 
  2. ^ Michael Kohlhaas & Jens Kirchhoff. «Norddeutsche Genealogien». Besøkt 24.05.2017. 
  3. ^ Thiset, A. og Wittrup, P.L. (1904): Nyt Dansk Adelslexikon, p. 228.
  4. ^ Finne-Grønn, S. H. (1921). «Elverum. En bygdebeskrivelse. Bd.II: Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd». Cammermeyers boghandel. Besøkt 24.05.2017. «s. 394-5» 
  5. ^ Finne-Grønn, S. H. (1921). «Elverum. En bygdebeskrivelse. Bd.II: Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd». Cammermeyers boghandel. Besøkt 24.05.2017. «s. 394: Hans Carstensen Tanch [Tanche] Født 26/3 1604 i Maribo paa Laaland og søn af Raadmand Carsten Hansen og Hilleborg Hansdatter ...» 
  6. ^ Leif Salicath (31.10.2015 og 01.11.2015). «Niels Carstensen Tank/Tanche c1649-1732». Digitalarkivet - Brukernes eget forum. Besøkt 24.05.2017. 
  7. ^ Finne-Grønn, S. H. (1921). «Elverum. En bygdebeskrivelse. Bd.II: Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd». Cammermeyers boghandel. Besøkt 24.05.2017. «s. 394-5» 
  8. ^ «Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0016: Tingbok 15B, 1755-1756, s. 288». Digitalarkivet. Besøkt 24.05.2017. 
  9. ^ Astrid Ryen, m.fl. (20.02.2004). «Etternavnet Tan(c)ke i bergen og Alstahaug - noen sammenheng?». Digitalarkivet – Brukernes eget forum. Besøkt 24.05.2017. «Jfr. Finn Olderviks transkribsjon av tingboken (debattinnlegg #46, 52, 56, 57) Utdrag fra #56: Hvorefter blev fremkaldet vidnet Arent Josephsen Sund, boende paa Sund og aflagde sin corperlige æd med opragte fingre efter lovens maade: hvor efter hand gjorde følgende forklaring; at det var en tilforladerlig Sandhed det Berithe Niels-daatter Tanche er hands afgagne værmoder Karen Nielsdaatter Tanches søster og en egte daatter af Niels Hansen Tanche som var sorenskriver Hans Carstensen Tanches egte sønn …» 
  10. ^ Jakobsen, M. (1922). «Alstahaug kanikgjeld eller nu Hattfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald. En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914)». Nordlands Folkeblads trykkeri. Besøkt 24.05.2017. «s. 101: Sund i Lerfjorden gl. skyld 2 1/6 vog kronen tilhørig, blev i 1666 tilskjødet Irgens og i 1679 udlagt raadmand Angell for gjeld, var ligeledes delt i to brug. a) Tomas 1560-1595, derefter Tomas d. y. 1596-1645, saa enken 1646-1652, derefter Tomas Tomassøn 1655-1679, saa Nils Hansen Tanche f. 1640 paa Hedemarken og søn av sorenskriver Tanche; han var først gaargbruger på Skei og siden paa Sund: fra ham nedstammer gjennem kvindeled den endnu paa Helgeland levende familje Tanche.» 
  11. ^ Jakobsen, M. (1922). «Alstahaug kanikgjeld eller nu Hattfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald. En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914)». Nordlands Folkeblads trykkeri. Besøkt 24.05.2017. «s. 101, note 1: Paa gaarden Sund boede en mægtig og anseet æt, familjen Tomasøn, som i lang tid gikk under navnet "sund-adel", den blev indgiftet i familjen Tanch eller Tanche og findes vidt forgrenet i Vefsen, Alstahaug og andre sogne.» 
  12. ^ Store norske leksikon: Tank – nordtysk slektsnl.no.
  13. ^ Krog Steffens, side 244.
  14. ^ a b SSB
  15. ^ Tysk: Gespalten von Blau und Rot, vorn ein halber silberner Turm, hinten eine auswärts gekehrte schwarze Bärentatze; auf dem Helm ein schwarzer Bärenkopf.
  16. ^ «Wappen- Skizze Johann Tancke». Besøkt 24.05.2017. 
  17. ^ Tysk: Im gespaltenen Schild vorne in Silber eine aufgerichtete links gewandte schwarze Bärentatze, hinten in Blau ein halber an der Teilung geschlossener roter Turm.
  18. ^ «Wappen-Skizze, Otto Tancke, Archiv der Hansestadt Lübeck». Besøkt 24.05.2017. 
  19. ^ «Wappen Otto Tanck, nach Vorlage koloriert; Archiv der Hansestadt Lübeck, weitere Verwendung nur mit Einverständnis des Archivs.». Besøkt 24.05.2017. 
  20. ^ Krag, side 90.
  21. ^ Høgdahl, side 78.

Litteratur[rediger | rediger kilde]