Strømand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Strømand
hunn (v) og hann (h)
hunn (v) og hann (h)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Merganetta armata
Gould, 1842
Norsk(e) navn: strømand,[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Underfamilie: Ender
Tribus: Merganettini
Slekt: Merganetta
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig[2]

Habitat: akvatisk, hurtigflytende elver
Utbredelse: Andes i Sør-Amerika (endemisk)
Underarter:

Strømand (Merganetta armata) er en art i underfamilien ender (Anatinae), som er én av fire underfamilier i andefamilien (Anatidae). Arten er endemisk for Andes i Sør-Amerika, der den er den eneste andearten man finner i hurtigstrømmende (strie) elver. Den står på IUCNs rødliste og blir av BirdLife International klassifisert som livskraftig.[2]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Strømand sorterer som eneste art i slekten Merganetta, som er monotypisk og tilhører tribuset Merganettini som eneste slekt.[3] Arten har således ingen nære slektninger. Seks underarter er beskrevet, men status er usikker for noen av dem.[3]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Strømand (hunn)
Strømand (hann)
Strømand (hann) med to ungfugler

Strømand måler cirka 40–46 cm. Hannen veier normal cirka 440–487,5 g, hunnen cirka 315–354 g.[3]

Fjærdrakten er multifarget. Hannene har hvitt hode og hals, med ei bred sort tripe fra nebbroten og over hodet og ned i nakken, samt to smale sorte striper (én på hver side) fra bakkant av øynene og i bue nedover sidene på den hvite nakken. Brystfargen varierer imidlertid med underarten. Nominatformen har brystet innrammet i sort, mens midten av det er brunt med spragler. Ryggen er stort og hvit. Gumpen og stjerten mellomgrå. Ssp. colombiana har gråspraglet bukside, vekselvis sort og brun overside, og grå gump og stjert. Ssp. leucogenis ligner ssp. colombiana, men undersiden av gumpen har et felt som er gråspraglet der ssp. colombiana er lysere grå. Ssp. turneri har sort bukside og vekselvis sort og brun overside. Gumpen og stjerten er dessuten noe mørkere grå. Ssp. garleppi har brunspraglet bukside og vekselvis sort og brun oversid. Gumpen og stjerten er mørkere grå. I tillegg varierer underartene i utfarging innbyrdes. Hunnen mangler det karakteristiske hvite hodet og halsen til hannen, inkludert de sorte stripene. Hun er i stedet mellomgrå til ned på ryggen, men nedre del av kinnene, strupen, framhalsen, brystet, buken og undergumpen er rødlig okergul. Ryggen er vekselvis sort og grå, mens overgumpen og stjerten er grå. Både hanner og hunner har rødlig okergult nebb, forholdsvis korte undere ekstremiteter og føtter med svømmehud mellom tærne, som ender i små klør, samt ganske lang stjert med stive sprikende fjær.[3]

Arten trives i hurtigflytende fjellelver og større bekker som har klart vann, stryk og mindre fosser og stiller. Det typiske habitatet ligger fra havnivået og opp til 4 500 moh, med de fleste observasjoner i høyder på omkring 1 500–4 000 m. Arten ser ut til å trives i all slags vegetasjon, fra tett montan skog til gressland.[3]

Føden består i hovedsak av små akvatiske virvelløse dyr, primært insektlarver (Rheophila, Caddis) og bløtdyr, men av og til også småfisk. Arten jakter føden gjennom dykking, normalt ned til 3–4 m. Dykkene varer gjerne i omkring 12–18 sekunder, typisk 9–11 sekunder. I Argentina har man også observert arten på leting etter mat blant varme kilder, med temperaturer på omkring 36–50°C. Den kan også svømme oppstrøms, som regel med hodet neddykket.[3]

Hekketiden varierer avhengig av lokaliteten. Når ekvator foregår hekking trolig året rundt. Arten er monogam og danner sterke permanente bånd. Parene er sterkt territoriale og forsvarer gjerne en strekning i elva på opp mot 1–2 km, men dette varierer. Noen steder i Colombia er territoriene typisk 200–975 m. Reirplassen inspiseres gjerne opp mot en måned før eggleggingen skjer. Redet bygges av tørt gress som fôret med hvit og grå dun på innsiden. Det plasserer gjerne i huler, hulrom av stein, på grusbanker, eller i tett vegetasjon og lignende. Som regel godt klar av vannkanten, og av og til opp mot 20 m høyere. Hunnen legger typisk 3–5 lysebrune egg i løpet av 6–8 dager. Inkubasjonstiden er hele 43–44 dager, noe som er lengst blant andefugler. Hunnen ruger eggene alene, men det er ukjent hvor lang tid det tar før avkommet forlater redet og blir flygedyktige.[3]

Svært unge andunger kan lete etter mat i opp mot 6,5 timer daglig, selv med et territorium på kun 275 m, men letetiden etter mat synker når de passerer seks dager. Da kan andungene dykke i cirka seks sekunder og, dersom de blir skremt, svømme under vann i opp mot 40 m.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][5] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Underartene leucogenis, turneri, garleppi og berlepschi har usikker status, i det noen mener at disse kanskje bør betraktes som fargevarianter eller økotyper av en enkelt underart – M. a. leucogenis. Dette skyldes av fugler av alle disse typene opptrer sammen i en elv i Peru.[3] En annen foreslått underart, fraenata, er synonymisert med nominatformen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ^ a b BirdLife International. 2016. Merganetta armata. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22680118A92844656. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22680118A92844656.en. Downloaded on 16 April 2018.
  3. ^ a b c d e f g h i j Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Torrent Duck (Merganetta armata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52858 on 16 April 2018).
  4. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]