St. Martin (frimurerlosje)
| St. Johanneslogen St Martin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Stiftet | 11. november 1743 | ||
| Land | Danmark | ||
| Hovedkontor | København | ||
| Opprinnelse | Ukjent; muligens De l'Union i Berlin | ||
| Virkeområde | København | ||
| Grunnlegger(e) | Baron Georg Carl von Münnich | ||
| Nettsted | www.ddfo.dk | ||
| Opphørt | 9. januar 1767 | ||
St. Martin var en St. Johannesloge og den første frimurerlosjen i Danmark. Losjen ble stiftet i København den 11. november 1743 av en gruppe på tre diplomater og tre ansatte ved det danske hoffet. Fire av dem hadde mottatt sine innvielser i losjene St. Georg og Absalon i Hamburg, mens en femte var blitt innviet i den store kongelige moderlosjen «Til de tre glober» (Aux trois Globes) i Berlin. Moderlosjen til St. Martin var i Berlin, og det har vært en del spekulasjoner om hvilken losje dette kan ha vært. Tidsmessig stemmer dette overens med «Til de tre glober», men den var det likevel ikke. St. Martin ble anerkjent av den engelske storlosje, og fikk en patent fra London, datert 9. oktober 1749.
St. Martin var i sin tur moderlosjen til andre losjer. I København var losjene Zorobabel og Phønix avleggere; den førstnevnte var Danmarks andre frimurerlosje og ble konstituert i 1745. Den andre ble grunnlagt i 1762. Også St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard hadde St. Martin som moderlosje. Den var den første frimurerlosjen i Norge, og ble innviet den 24. juni 1749 på Ladegaardsøen, Bygdø Kongsgaard i Christiania. Fra sistnevnte utgikk losjen Josua i byen Kolding i det sørvestlige Jylland og en losje i Trankebar, så vel som flere losjer i Den Norske Frimurerorden.
St. Martin eksisterte frem til 9. januar 1767. Da ble St. Martin og avleggerne Zorobabel og Phønix slått sammen til losjen Zorobabel til Nordstjernen. Foranledningen var innføring av høygradsystemet «den strikte observans» i Danmark, som igjen er forgjengeren til «det svenske system» som praktiseres av Den Norske Frimurerorden i dag. Zorobabel til Nordstjernen ble gjennom videre sammenslåing i 1855 omdannet til St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap. Sistnevnte regnes på grunn av sin historie som Danmarks eldste frimurerlosje.
St. Martin var oppkalt etter Martin av Tours (ca. 315–397 e.Kr.)., til minne om stiftelsesdatoen 11. november som er Martinsmesse.
Oppkalt etter en romersk helgen[rediger | rediger kilde]
St. Martin var den første frimurerlosjen i Danmark. Det var en ren St. Johannesloge som praktiserte de tre første gradene innenfor Frimureriet: Lærling (I•), Svenn (II•) og Mester (III•). Høygrader utover disse ble ikke praktisert. Losjen ble grunnlagt i København og stiftelsesdatoen var 11. november 1743.
11. november er dagen hvor det ble feiret Martinsmesse. Denne tradisjonen finnes i alle europeiske land, deriblant Norge. Martin av Tours er helgen i den katolske kirke.[1] Han ble født i Pannonia i dagens Ungarn som sønn av en romersk offiser,[1] men forlot selv kavaleriet i den romerske hær og ble pasifist og kristen.[1] Legenden forteller at han delte sin kappe med en tigger.[1]
Dette var idealer som var forenelig med frimureriet, og losjen St. Martin valgte derfor sitt navn og sin stiftelsesdato til minne om Martin av Tours.
Han blir noen ganger også satt i sammenheng med den kristne mystiske opplysningstradisjonen martinisme. Denne koblingen er også verd å nevne, fordi den etterfølgende losje Zorobabel til Nordstjernen innførte et martinistisk høygradssystem i 1782.[2] Det ble også praktisert av St. Olai loge fra 1782 til 1819.[2]
Det rektifiserte system, som det ble kalt, var påvirket av det skotske rektifiserte rite (Rite Écossais Rectifié) som var blitt utarbeidet av Jean-Baptiste Willermoz (1730–1824)[3] som en modifisert utgave av den strikte observans.[3] Systemet ble etablert i 1778 i Lyon i Frankrike[3] og ble praktisert av franske frimurerlosjer.[3]
Grunnleggerne[rediger | rediger kilde]
Dersom vi vender tilbake til St. Martin, finner vi at losjen ble grunnlagt av tre diplomater og tre ansatte ved det danske hoffet. Fem av de seks var utenlandske, og hadde blitt innviet i frimurerlosjer i Tyskland. Av denne årsak foregikk også losjearbeidet frem til 1778 på tysk etter et tysk rituale.
Det var fem grunnleggere på stiftelsesmøtet 11. november 1743. I tillegg ble en person innviet i I°:
| Tysk baron fra Esens, Ostfriesland Georg Carl von Münnich (1725–1745) |
Mester |
| Hofflege og tysk ambassadør Ernst Friedrich Justus Heimrich Edler von Heimenthal (1701–) |
1ste Forstander (Versteher) |
| Norsk, senere dansk hoffmedaljør Magnus Gustavus Arbien (1716–1760) |
2nde Forstander |
| Dansk hoffmester Georg Nielsen (1710–1797) |
Sekretær |
| Norsk, senere dansk, kunstmaler Hans Arbien (1713–1766) |
Skattmester |
| Baron og russisk sendemann Johann Albrecht von Korff (1697–1766) |
Innviet i I° |
Baron von Münnich var legasjons-sekretær hos den russiske gesandt i København, baron Johan Albrecht von Korff. Ellers vet man lite om han. Det har vært spekulert i om han kunne ha vært en slektning av den russiske feltmarskalk Burkhard Christoph von Münnich.[4] Ernst Friedrich Justus Heimrich Edler von Heimenthal var ansatt ved den svenske legasjon i København. I mai 1744 besøkte han losjen St. George i Hamburg, hvor han var medlem, på vei til Nürnberg som svensk minister-resident.[4] Den 8. mai 1744 ble han av Provinsiallosjen i Hamburg utnevnt til Provinsialmester for enkelte kretser i det sørlige Tyskland.[5] Magnus Gustavus Arbien, Hans Arbien og Georg Nielsen ble opptatt i losjen Absalon i Hamburg henholdsvis 24. juni 1741, 8. november 1741 og 20. august 1743.[4] Der ble alle tre innviet i III ° henholdsvis 12. juli 1741, 14. februar 1742 og 23. august 1743.[4]
Den Dansk-Norske Provinsial-Storloge[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Den Dansk-Norske Provinsial-Storloge
I 1749 ble St. Martin innlemmet i en frimurerorden. Denne ordenen ble etablert i Danmark-Norge, og gikk således forut for både Den Norske Frimurerorden og Den Danske Frimurerorden. Den 10. februar 1749 hadde Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (1723–1783) mottatt en patent av en engelsk Provinsial-Stormester. Denne ga han rett til å opprette en storlosje. Den 24. juni 1749 ble han stormester i den første norske losjen, St. Olaus til den hvite leopard, og samme år grunnla han Den Dansk-Norske Provinsial-Storloge. Losjen var formelt underlagt den engelske storlosje av 1717 i London. Verken i danske eller norske arkiver finnes det likevel noen beretninger om rapporter til London-losjen.[6] Ordenen bestod av 10 losjer fra Norge og København: 5 St Johannesloger, en vinkellosje, tre «skottelosjer», i tillegg til Provinsiallogen. «Skottelosjene» var forløperen til St. Andreaslogene i det svenske system.
| Navn | Grunnlagt |
|---|---|
| St. Johanneslogen St. Martin | 1743
|
| St. Johanneslogen Zorobabel | 1744
|
| St. Johanneslogen De tre brændende Hjerter | 1749
|
| Vinkellogen Die drei Rosen Loge | |
| St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard | |
| St. Johanneslogen Phønix | 1763
|
| Skotteloge | 1748
|
| Skottelogen De la Gloire | |
| Skottelogen de fire straalende Stjerner | 1749
|
| Den Dansk-Norske Provinsial-Storloge | 1749
|
Ukjent tysk moderlosje[rediger | rediger kilde]
Moderlosjen til St. Martin var en frimurerlosje i Berlin, og det har vært en del spekulasjoner om hvilken losje dette kan ha vært. Tidsmessig stemmer dette overens med den store kongelige moderlosjen «Til de tre glober» (Aux trois Globes) i Berlin, som ble grunnlagt 13. september 1740. Men det var ikke tilfelle.
Losjen fikk en patent fra den engelske storlosje i London, datert 9. oktober 1749. Der er det lagt ved en Vorbericht, en innledning skrevet på tysk, og undertegnet den allerede nevnte Provinsial-Stormester og greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig og baron Johan Albrecht von Korff. Der fortelles det at Baron von Münnich hadde fått sin fullmakt til å opprette St. Martin fra «der Berlinischen Haupt-Loge».[5] Den 13. juni 1742 var Baron von Münnich blitt innviet i I ° og II ° i den store kongelige moderlosjen Til de tre glober (Aux trois Globes) i Berlin.[7] Det er ikke kjent hvor han ble innviet i III °.[7]
I en brevveksling med greve Danneskiold-Laurvig i 1752 og 1763, fremgår det at storlosjen i Berlin ikke hadde noe å gjøre med opprettelsen av verken St. Martin eller Zorobabel.[7] I innledningen til matrikkelen for losje Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap av 1889, har en senere forfatter feilaktig skrevet at den gjeldende losje i Berlin hadde vært hofflosjen Loge première eller Loge du Roi notre Grand-Maitre som ble grunnlagt av Fredrik II av Preussen.[8] Dette er ikke riktig, for i slutten av oktober 1740 ble hofflosjen nedlagt på grunn av politiske omstendigheter som førte til den første schlesiske krig (1740–1742). Baron von Münnich ble ikke frimurer før i 1742, og han finnes heller ikke i hofflosjens medlemslister.[5][9]
I Berlin hadde kongens overmarskalk, greve von Gotter, i årene 1742 og 1743, avholdt losjemøter utenfor rammene av moderlosjen Aux trois Globes.[10] Kanskje ble Baron von Münnich innviet i III ° der. En annen mulighet er at han ble utnevnt til «skotsk Mester» (IV °) i skottelosjen De l'Union i Berlin, som ble grunnlagt 30. november 1742 (Andreasdagen) av syv medlemmer av «Til de tre glober».[11] En slik verdighet medførte automatisk retten til å opprette losjer.[4]
Datterlosjer[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard
St. Martin var i sin tur moderlosjen til fem andre losjer. I København var losjene Zorobabel og Phønix avleggere; den førstnevnte var Danmarks andre frimurerlosje og ble konstituert 25. oktober 1745.[2] Den andre ble grunnlagt i 1762.[2] Også St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard hadde St. Martin som moderlosje. Den var den første frimurerlosjen i Norge, og ble innviet den 24. juni 1749 på Ladegaardsøen, Bygdø Kongsgaard i Christiania. Fra sistnevnte utgikk losjen Josua i byen Kolding i det sørvestlige Jylland (må ikke forveksles med losjen Josua zum Corallenbaum som ble grunnlagt i september 1771 i Rendsburg) og en losje i Trankebar.
Losjens opphør[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikler: Zorobabel til Nordstjernen og St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap
St. Martin eksisterte frem til 9. januar 1767. Da ble St. Martin og avleggerne Zorobabel og Phønix slått sammen til losjen Zorobabel til Nordstjernen. Foranledningen var innføring av høygradsystemet «den strikte observans» i Danmark. Dette skjedde i 1765 i losjen Zorobabel, og denne skiftet samtidig navn til Zorobabel strictæ observantiæ. Prosessen med å innføre «den strikte observans» ble styrt av den tyske agronomen Johann Christian Schubart (1734–1787). I 1765 grunnla han losjen St. Martin zum Nordstern som ikke må forveksles med St. Martin. Den ble betegnet som «mater-losje», men etter det vi vet fikk den ingen etterfølgere.
«Den strikte observans» er forgjengeren til «det svenske system» som praktiseres av Den Norske Frimurerorden i dag. Zorobabel til Nordstjernen ble gjennom videre sammenslåing i 1855 omdannet til St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap. Sistnevnte er på grunn av sin historie regnet som Danmarks eldste frimurerlosje.
Ordførende mestere[rediger | rediger kilde]
| # | Navn | Innsatt | Avgikk |
|---|---|---|---|
| Ordførende Mestere i St. Martin | |||
| 1 | Baron Georg Carl von Münnich (1725–1745) |
11. november 1743 | 13. januar 1745 |
| – | Broder Gæhler (fungerende) | 13. januar 1745 | 20. januar 1746 |
| – | Broder von Vierkotten (fungerende) | 20. januar 1746 | 29. juni 1747 |
| 2 | Baron Johann Albrecht von Korff (1697–1766) |
29. juni 1747 | |
| 3 | Høyesterettsadvokat Andreas Lowson (1704–1758) |
31. oktober 1748 | |
| 4 | Greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (1723–1783) |
31. oktober 1748 | |
Kjente medlemmer[rediger | rediger kilde]
- Hans Arbien (1713–1766), norsk maler
- Magnus Gustavus Arbien (1763–1760), norsk hoffmedaljør og stempelskjærer
- Johan Gerhard Arff (1723–1781), dansk kontreadmiral
- Johan Gottfried Becker (1723–1790), dansk hoffapoteker
- Morten Leuch Elieson (1724–1763), kjøpmann, fabrikkeier, assessor ved overhoffretten, og ordførende mester fra 1757 til 1763 i St. Olai loge i Norge
- Ernst Friedrich Justus Heimrich Edler von Heimenthal (f. 1701), hofflege og tysk ambassadør
- Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt (1719–1792), dansk-norsk generalmajor og godseier
- Nicolas-Henri Jardin (1720–1799), fransk arkitekt
- Thomas Severin Andreasen Jørgensen de Tuxen (1717-1758), dansk løytnant
- Johann Albrecht von Korff (1697–1766), baron og russisk sendemann
- Johan Cornelius Krieger (1683–1755), dansk viseadmiral
- Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (1723-1783), greve av Laurvigen fra 1762 til 1783 blant grunnleggerne av St. Olai loge i Norge i 1749
- Andreas Lowson (1704–1758), dansk høyesterettsadvokat
- Caspar Herman Gottlob Moltke (1738–1800), dansk greve, godseier og general i kavaleriet
- Georg Carl von Münnich (1725–1745), tysk baron fra Essen
- Georg Nielsen (1710–1797), dansk hoffembedsmann
- Carl Gustaf Pilo (1711–1799), svensk maler
- Tyge Rothe (1713–1795), dansk forfatter og historiker
- J.F.J. Saly (1717–1776), franskfødt billedhugger
- Caspar Herman von Storm (1718–1777), dansk-norsk generalmajor og stiftamtmann
- Frantz Christian von Zepelin (1716–1790), dansk generalløytnant
- Frederik Christian Otto Wedel-Jarlsberg (1718–1776), dansk-norsk godseier, general og geheimeråd
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Catholic 2017
- ^ a b c d Salomonsen 1915
- ^ a b c d Bogdan 2007, side 97
- ^ a b c d e Bogdan 1907, side 18
- ^ a b c Bogdan 1907, side 19
- ^ Bogdan 1907, side 78
- ^ a b c Bogdan 1907, side 20
- ^ Ritzau 1882
- ^ Etzel 1867, side 119-120
- ^ Etzel 1867, side 11-15
- ^ Etzel 1867, side 12
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bogdan, Henrik (2007). Western Esotericism and Rituals of Initiation (SUNY SERIES IN WESTERN ESOTERIC TRADITIONS). State University of New York (SUNY), New York, 5. april 2007. ISBN 0 791 470 695. ISBN 978 0 791 470 695.
- Bugge, Karl Ludvig Tørrisen (1907). St. Johs. Logen St. Olaus Til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749-1757-1907. Jubilæumsskrift, Trykt som manuskript hos Broder Johannes Bjørnstad, Kristiania, august 1907.
- O’Etzel, Franz August (1867). Geschichte der Großen National-Mutter-Loge der Preußischen Staaten genannt zu den drei Weltkugeln nebst Bericht über die Gründung und Wirksamheit der Wolthätigheits-Anhalten. 1. utgave, september 1840; 2. utgave, Gedrukt der Offizin des Br. Carl Schultze, Das Bundesdirektorium, Berlin, 23. februar 1867.
- Collin, Edgar (1882). «Frimureriet i Danmark». I Ritzau, Erik Nicolai. St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til Det Kronede Haap: Dens Historie og Medlemsfortegnelse fra de ældste Tider. København, 1882. s. side 1, spalte 2.
- Catholic Encyclopedia (2017). St. Martin of Tours. Catholic Encyclopedia, Kevin Knight, 2017.
- Salomonsen (1915). Frimureri. Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, Bind IX: Friele—Gradient, (digitalisert av Prosjekt Runeberg). 1915-1930. s. 40.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Den Danske Frimurerordens hjemmeside: www.ddfo.dk Arkivert 16. januar 2019 hos Wayback Machine.