Tyge Rothe
| Tyge Rothe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. januar 1731 Randers  | ||
| Død | 19. desember 1795 (64 år) | ||
| Søsken | Casper Peter Rothe |
||
| Barn | Christian Rothe |
||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen |
||
| Beskjeftigelse | Forfatter, historiker og landboreformator | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
| Medlem av | Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab |
||
Tyge Jesper Rothe (født 16. januar 1731 i Randers, død 19. desember 1795) var en dansk forfatter og historiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Tyge Rothe var en yngre halvbror til etatsråd Casper Peter Rothe, men eldste sønn av farens annet ekteskap, med Kirstine Margrethe født Tygesen (død 1746). 1. Allerede i sitt fjortende år (1744) ble han student fra Slagelse skole og tok tre år etter teologisk attestats. Hans yndlingsfag var imidlertid ikke teologi, men historie og filologi.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han ble huslærer, først for en Thura, derefter for en Juel; denne siste fulgte han som hovmester til Sorø. Han attråsde inderlig å få anledning til å reise i utlandet. I den hensikt skrev han noeb franske brev om forskjellige emner og overrakte J.H.E. Bernstorff dem med bønn om å hjelpe ham til det ønskede mål, for at han deretter kunne søke et embede i staten.
Hans henvendelse var ikke forgjeves: Ved hjelp av Bernstorff og av A.G. Moltke fikk Rothe et kongelig reiselegat som gjorde han i stand til å foreta en treårig reise. Etter hjemkomsten i 1758 var han i en periode lærer for arveprins Frederik.
Rothe var aktiv i samfunnsdebatten om bøndenes vilkår og forholdet til staten. Han skrev flere bøker inspirert av opplysningstidens filosofi og var tydelig påvirket av Montesquieu.
Under Struensees regime var han en kort periode borgermester i København og senere ble han utnevnt til utsending i det nyopprettede finanskollegiet. Rothes departement hadde hele landbovesenet under seg. Bare 7 måneder etter kollegiets opprettelse ble det oppløst i forbindelse med Struensees fall.
I forbindelse med landbosaken utga han flere vitenskapelige skrifter, blant annet (Om de saakaldte Bryder i Middelalderen, Nordens Statsforfatning før og i Lenstiden, 2 Bd., 1781-1782) og Danske Agerdyrkeres Kaar eller vort Landvæsenssystem, som det var 1783 (2 Bd., 1784-1786).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|