Den første schlesiske krig
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den første schlesiske krig (1740–1742) var del av den østerrikske arvefølgekrig 1740–1748.
Forhistorie
[rediger | rediger kilde]Den første schlesiske krig begynte etter Karl VIs død, som i sin pragmatiske sanksjon hadde muliggjort sin datter Maria Theresias arvefølge.
Selv de fleste stater i Karl VIs levetid hadde anerkjent den pragmatiske sanksjon, ble den etter hans død i 1740 bestridt av Fredrik II av Preussen og Karl Albert av Bayern (den senere keiser Karl VII)
Karl Albert av Bayern gjorde krav på keisertronen og de fleste habsburgske landene, mens Fredrik II gjorde krav på Schlesien.
Fredrik II begrunnet sitt krav med Schwibus-traktaten av 1537s bestemmelse om at de schlesiske fyrstedømmene Liegnitz, Wohlau og Brieg etter Piastdynastiets utdøelse skulle tilfalle Brandenburg. Selv om Piastdynastiet utdøde 1675 hadde ingen forsøkt å gjøre traktaten gjeldende.
Det kom til et forbund mellom Preussen og Bayern, Frankrike, Sachsen, Kurköln, Spania, Sverige og Napoli. Disse maktene ønsket en svekkelse av det habsburgske riket.
Med Habsburg-riket sluttet på den annen side Storbritannia, Sardinia, Nederland og Russland forbund.
Forløp
[rediger | rediger kilde]- 1740
- 11. desember Fredrik II av Preussen fremsatte ovenfor Maria Theresia et ultimatium hvor han krevet avståelse av Schlesien til Preussen. Som motytelse ville han anerkjenne den pragmatiske sanksjon og støtte hennes mann Franz I Stefan av Lothringen ved keiservalget.
- 13. desember Fredrik II rykket inn i Schlesien uten å vente på svar på ultimatum. Det ble knapt gjort motstand.
- 1741
- Fredrik II tilbød Maria Theresia et forbund mot å få hele Schlesien. Maria Theresia avviste dette.
- Fredrik II inngikk forbund mot Østerrike
- 8. februar Glogau ble inntatt
- 27. februar Fektninger ved Baumgarten
- 10. april Ved slaget ved Mollwitz seirer den prøyssiske armé under generalfeltmarskalk grev Kurt Christoph von Schwerin.
- Mai: Brieg beskytes
- 22. juli Rothschloss angripes
- 9. oktober Våpenstillstand inngås med Klein Schnellendorf-avtalen.
- 1742
- 16. februar Krigshandlinger ved Lesch
- 17. mai Slaget ved Chotusitz
- 28. mai Avtale om å inngå fred.
- 11. juni Freden i Breslau. Preussen får Øvre Schlesien, Niederschlesien samt grevskapet Glatz. Opprinnelig regnet man med en deling der Østerrike hadde beholdt Oberschlesien, imidlertid beholdt Østerrike bare noen få byer mellom Troppau og Teschen som etterhvert ble kjent som Østerriksk Schlesien