Storlosjen i Hamburg

Storlosjen i Hamburg (tysk: Große Loge von Hamburg) var en storlosje innenfor tysk frimureri med hovedsete i Berlin, som ble grunnlagt i 1737. Storlosjen ble nedlagt i 1935 under det tyske rike, men fortsatte å arbeide videre i eksil i havnebyen Valparaíso i Chile. Etter andre verdenskrig ble den ikke gjenopprettet. Storlosjen hadde sin største utbredelse i 1932 med 5 000 medlemmer fordelt på 56 losjer. Den 19. juni 1949 ble dens losjer tilsluttet Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Storlosjen var den eldste av de såkalte «humanitære» storlosjene i Tyskland.

Litteratur

• Eugen Lennhoff/Oskar Posner: Internationales Freimaurer-Lexikon. Almathea-Verlag München 1980, Reprint von 1932, ISBN 3-85002-038-X
• Helmut Neuberger: Winkelmaß und Hakenkreuz: Die Freimaurer und das Dritte Reich. Herbig Verlag, München 2001, ISBN 3-7766-2222-9
• Ferdinand Runkel: Geschichte der Freimaurerei. Hobbing, Berlin, 3 Bd., Nachdruck: Edition Lempertz, Bonn 2006, ISBN 3-933070-96-1

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.