Martinsdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Novemberdrøm (Mortensgås). Tegnet av Andreas Bloch for Korsaren No. 45. Torsdag den 6te November 1906.
Mortensnatt (Mortensgås). Tegnet av Andreas Bloch for Korsaren No. 46. Torsdag den 10de November 1904.

Martinsmesse, Mortensmesse, Martinsdag eller Mortensdag er en kristen høytid som feires den 11. november til minne om den hellige Martin av Tours (ca 315–397 e.Kr.).

Legenden om Martin av Tours[rediger | rediger kilde]

Legenden Martin forteller at han av beskjedenhet ikke ville la seg utnevne til biskop, og så løp han og gjemte seg blant gjessene. Men gjessene flakset opp og røpte ham. Så ble det til straff at en hvert år på Martins dødsdag skulle slakte og spise gås.

Matvaner[rediger | rediger kilde]

I mange land, og også i Sverige, Danmark og Tyskland, som står oss nært, har det vært tradisjon å spise gåsemiddag på denne dagen. I Norge har det kun blant borgerskapet vært at enkelte har spist gås, og som oftest på restaurant. Og blant nordmenn som har pleid kontakt med andre skandinaver i utlandet, har det også vært vanlig at de tok del i skikken.

Ellers har dette aldri riktig vunnet fotfeste i Norge, men det har noen steder vært en bevissthet på å spise gris på denne dagen. I nyere tid er det alle steder blitt mer vanlig å spise and enn gås. Et poeng var at maten skule deles med de fattige.

I Skåne spises det tradisjonelt svartsoppa og skånsk eplekake.

På mortensmesse er det mange steder tradisjon å spise gås til middag. Fra et tysk matbord.

Primstavmerker[rediger | rediger kilde]

primstaven er dagen som oftest markert med en gås eller en bispestav, men det kan også være merket av med et drikkehorn. Dette er til minne om at Martin en gang skal ha rakt drikkehornet til sin prest, før han skjenket kongen. På den måten ville han vise at den geistelige lederen hadde høyere status enn den verdslige.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Visted, Kritsoffer og Hilmar Stigum 1971: Vår gamle bondekultur. 3. utgave (i to bind). Oslo: Cappelen.